Bilde: President og kaptein Ibrahim Traoré, som alltid kledt i uniform.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Våre kamerater i brasilianske A Nova Democracia (AND) har skrevet om Burkina Fasos president Ibrahim Traoré og hans proklamasjoner om en ny revolusjon.
Kaptein Ibrahim Traoré var en del av militærjuntaen som tok makten i landet for noen år siden, og erklærte seg i 2022 som president og ble med det verdens yngste statsleder. I dag trer han frem som en inspirerende skikkelse for mange unge i Afrika, mens vestlige imperialister beskriver ham som en diktator med nære forbindelser til Putin og Russland.
Småborgerlig klassekarakter
ANDs redaksjon skriver at Traoré er støttet av små og mellomstore landeiere og bønder og at den nasjonaldemokratiske prosessen han nå leder, dermed har småborgerlig klassekarakter.
AND siterer Traoré, som har uttalt: «Vi vil gjøre ofre for vårt land, vi vil gi vårt beste for vårt folks velferd. Vi vil utvikle infrastruktur innenfor helse, utdanning og veier. Vi vil utvikle vår industri, vi vil forvandle hva vi vil og vi vil konsumere det vi forvandler.» (Vår oversettelse.)
Traoré uttalte dette 1. april da han proklamerte «Den progressive folkerevolusjonen» som skjer «i bildet av Den demokratiske folkerevolusjonen i 1983, proklamert av kaptein Thomas Isidore Noel Sankara», ifølge Burkina Fasos Informasjonsbyrå. Sankara ble myrdet i Blaise Compaorés kupp i 1987. Compaoré hadde makten til han ble fjernet gjennom folkelig opprør i 2014, hvoretter han søkte og fikk eksil i Frankrike.
Traoré understreket også den antiimperialistiske karakteren til revolusjonen, og slo fast at Burkina Faso vil stå imot provokasjoner og aggresjon gjennom massenes væpnede kamp. Han appellerte til massene om å være årvåkne, fordi nasjonens fiender er og fortsatt vil være svært aktive, for å på nytt kvele håpet om revolusjon i landet.
Antiimperialistisk revolusjonær kamp
AND skriver at kaptein Traoré har sjokkert verdens pro-imperialistiske mediemonopoler og rystet palassene til imperialistmaktene og supermaktene. Hans uttalelser og handlinger har særlig vekket misnøye fra USA og Frankrike (den gamle koloniherren i Burkina Faso). Traoré utviste den franske militære okkupasjonen av landet som en av sine første handlinger etter maktovertakelsen i 2022. Frankrike har plyndret landets rike naturressurser under påskudd av å bekjempe jihadistgrupper i Burkina Faso og hele Sahel-regionen.
Imperialismens støttespillere hevdet at Burkina Faso nå ville rammes av flere jihadistangrep, men det motsatte har skjedd: Traoré har etablert folkemilitser og væpnet større deler av folket, og staten har nå kontroll over 69% av landet – ifølge forsvarsdepartementet – mot 40% i begynnelsen av 2022. Traoré har også gitt en impuls til økonomien ved å styrke nasjonal industri og småkapitalister, og ved støtte til mekanisering av landbruket.
Forbindelser med imperialistmakter og storborgerskap
AND beskriver en rekke av nyvinningene og fremskrittene som skjer under Traorés regjering, men avslutter ved å si at hans regime også pleier farlige forbindelser og har viktige begrensninger. Burkina Fasos regjering har styrket forbindelsene til russisk imperialisme og kinesisk sosialimperialisme. Ryktene i vestlige medier sier at russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen opererer i landet. Disse troppene er organisert i Afrikakorpset med direkte forbindelse til den russiske staten, og opererer også i Mali og Den sentralafrikanske republikk. AND skriver at disse ryktene kan være desinformasjon fra yankee-imperialismen, da de er blitt benektet av Burkina Faso selv.
Burkina Faso har uansett sterke militære forbindelser med russisk imperialisme, Traoré har hatt flere møter med Putin, og de har også etablert tettere økonomiske forbindelser mellom Russland og Burkina Faso. Mange russiske selskaper er nå tyngre inne i landet, blant annet gruveselskapet Norgold. Også gruveselskaper fra britisk og canadisk imperialisme er tilstede i Burkina Faso. Videre støtter regjeringen seg også på storborgerskapet i sitt eget land, som fortsetter å bli rike på landets enorme mineralforekomster.
Historiske tider – radikalisering og antiimperialisme
Like fullt mener A Nova Democracia at handlingene og uttalelsene fra Traoré er lovende og et symptom på hvilke historiske tider vi lever i. Deres analyse er at utviklingen i Burkina Faso ikke peker i retning kapitulasjon, men heller at erklæringen om «Den progressive folkerevolusjonen» peker mot radikalisering av prosessen i landet, og TFM vil legge til at dette har ringvirkninger for hele regionen og kontinentet.
Pensjonert journalist og utenriksredaktør i avisa Klassekampen, Peter M. Johansen, skriver i en kommentar til situasjonen i Burkina Faso at vi her ser ekkoet av Thomas Sankara, og avslutter sin analyse slik: «Det er naturligvis ikke gull alt som glimrer, men forsvaret av forsvaret [sic] av nasjonal uavhengighet koblet til økonomisk utvikling og sosial rettferdighet synes å være rettesnor for de nye Sankaristes. Som det heter i et gammelt ml-ordtak: Linja er lagt; nå står det på kadrene. Hvor mange har Burkina Faso av dem til å bryte fortidas korrupte vanstyrers lenker? Fins det nå rom i det globale sør for en ny type antiimperialistisk utvikling?»
TFM vil ytterligere legge til at det er hevet over enhver tvil at det er et enormt revolusjonært og eksplosivt potensial i Afrika, på alle kanter av dette veldige kontinentet med svært ung befolkning og enorme naturrikdommer. Kontinentet har i århundret blitt plyndret og stykket opp av imperialistmaktene, men massene og deres ledere har hele tiden også reist seg til opprør og revolusjon. Igjen og igjen ser vi hvordan nasjonal-demokratiske og revolusjonære ledere løftes frem fra massene i ulike afrikanske land, og vi ser hvordan massene avviser imperialistene ikke bare i gatene i Burkina Fasos hovedstad Ouagadogo, men også gatene i Nairobi (Kenya) og Kinshasa (Kongo), bare de siste ukene og månedene. Folkemassene i Afrika vet at fattigdommen og nøden ikke skyldes mangel på rikdom, men at rikdommen plyndres av imperialistmaktene, i dag særlig USA-imperialismen – uten å glemme gamle kolonimakter som britisk, fransk og tysk imperialisme, eller de nyere imperialistmaktene i verdensdelen: russisk og kinesisk imperialisme.
USA-imperialismen og fransk imperialisme er i løpet av de siste fem årene påført flere sviende nederlag i Vest-Afrika, særlig Sahel-regionen, og utviklingen i Burkina Faso bør interessere alle antiimperialister, nettopp fordi den viser at vi lever i det som AND kaller «historiske tider» og ved et vendepunkt for verdensrevolusjonen, hvis hovedgrunnlag nettopp er de nasjonale og demokratiske revolusjonene i den tredje verden.
Les også:
Referanser:
Ibrahim Traoré, de Burkina Faso, proclama ‘Revolução Popular Progressista’ – A Nova Democracia
Ekkoet av Thomas Sankara
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.