Av en kommentator for Tjen Folket Media.
En bidragsyter for Tjen Folket Media deltok på Pan-Africanism Summit Against Imperialism (PASAI) i Nairobi (Kenya) den 11. og 12. mai. PASAI ble organisert som en protest mot «Africa Forward»-toppmøtet organisert av fransk imperialisme og den gamle kenyanske staten. Vi vil publisere en serie artikler skrevet under denne reisen.
Under PASAI i Nairobi fikk TFM muligheten til å snakke med et medlem av Marxistisk kommunistisk parti – Kenya (CPMK) som driver med organisering av industriarbeidere. Kamerat Kainia kunne fortelle oss om dette arbeidet, men ga oss også mange inntrykk fra det kenyanske samfunnet.
Kamerat Kainia fortalte at han er utdannet ved universitetet og har arbeidet i en småborgerlig jobb, men at han, som mange andre kamerater, nå er arbeidsløs. Dette er et uttrykk for den store arbeidsledigheten i byene i Kenya. Selv om man er utdannet ved høyskoler eller universitet, finnes det slett ikke jobber for alle.
En masse vi snakket med kunne senere fortelle oss at når utenlandske imperialister bygger veier eller gjør andre prosjekter i Kenya, sysselsetter de ingeniører og andre fagpersoner fra sine egne land som mellomledere, og kenyanere ansettes kun for å gjøre hardt manuelt arbeid.
Kamerat Kainia fortalte at han og andre fra CPMK over lengre tid har arbeidet for å organisere arbeidere i en industriby sør i Kenya. De etablerte en partigruppe her, og etter dette har Kainia og andre kamerater jevnlig dratt på besøk for å leve med og kjempe med arbeiderne i denne byen.
Det er hovedsakelig tekstilindustri i denne byen, og de fleste arbeiderne er kvinner. Dette har vekket en stor interesse for kvinnespørsmålet hos Kainia. Han sier til TFM at gjennom AGOA-avtalen (en avtale mellom USA-imperialismen og en rekke afrikanske land sør for Sahara) og skattefrie «Export Processing Zones» er det bygget opp stadig mer eksport-rettet industri i Kenya. Store monopoler kan etablere seg i spesielle soner hvor de slipper å betale skatt til Kenya, og hvor de kan eksportere merkeklær tollfritt til for eksempel USA.
Kainia forteller at i den lille industribyen hvor kameratene arbeider, mangler det både drikkevann og asfalterte veier. Arbeiderne har svært lav lønn, og de må ikke bare kjøpe mat, men også drikkevann. Samtidig utnyttes denne prekære situasjonen av lånehaier og kapitalister som driver med hasardspill. Kameraten forteller at byen er full av pantelånere og lånehaier som gir «mikrokreditt» – altså små lån – mot rente som vokser svært raskt om lånet ikke betales etter kort tid.
Kameraten sier at det er hardt arbeid å forene seg med arbeiderne i denne byen. Mange, spesielt de kvinnelige arbeiderne, er svært skeptiske overfor det de oppfatter som politikere. De er vant til at politikere kommer dit i valgkampen og de er vant til de brutte løftene. Videre er det strengt forbudt å fagorganisere seg i slike fabrikker, som hovedsakelig har eiere fra Asia (Kina, India, De forente arabiske emirater osv.).
Når kameratene begynte arbeidet, delte de ut løpesedler og snakket med folk om partiet sitt. De oppfordrer massene til å fortelle om sine problemer og fortelle om hvordan de lever. Massene møter dem ofte med skepsis, og tror at aktivistene bare er enda en gruppe opportunister. Men Kainia forteller at de følger masselinja, at de tilbringer flere dager i strekk med massene, spiser med dem og spiller spill. Han forteller videre at de gjør sosiale undersøkelser og gjennomfører klasseanalyse, for å hjelpe i det videre arbeidet.
Kainia forteller videre at konteksten de arbeider innenfor er ekstremt korrupt byråkratisk kapitalisme. Et ungt familiemedlem av han møtte nettopp denne realiteten da hun skulle ta førerkort, og opplevde at kjørelæreren krevde en bestikkelse for å gi henne bestått. Dette er virkeligheten til massene i Kenya, sier han, og nevner at rentene på smålånene som tilbys arbeiderne i industribyen gjerne er 30 prosent.
Han forteller oss til slutt mer om Kenyas land- og frihetshær (KLFA), ofte kalt «Mau Mau-opprøret» og hvordan de førte geriljakrig mot britene. Kainia forteller at disse krigerne først bare var menn, basert på gamle patriarkalske strukturer, men at de etterhvert innlemmet flere og flere kvinnelige krigere, at alle ble krigere i denne revolusjonære krigen mot britisk kolonialisme. Han sier at KLFA ble militært nedkjempet, men at de kjempet heroisk til døden. Han sier det er mange lærdommer å trekke fra denne krigen, og viser til hvordan CPMK løfter frem martyrene og lederne fra denne kampen, og hvordan massene må frigjøre seg selv med sine egne hender.
Les mer:
Referanser:
Kenya private sector activity shrinks for first time since August 2025 – CNBC Africa
Kenya – Declares three new export processing zones | Investment Policy Monitor
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.