Omtale: Den røde kvinneavdelingen (1960)

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Dette er en uoffisiell oversettelse av en omtale av filmen Den røde kvinneavdelingen som vi fant på den revolusjonære nettbloggen Servir ao Povo. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

Omtale: Den røde kvinneavdelingen (1960)

Filminformasjon:
Tittel: Den røde kvinneavdelingen (Hóngsè Niángzi Jūn)
Regissør: Xie Jin
Manusforfatter: Liang Xin
Utgivelsesår: 1960
Spilletid: 110 minutter

Bloggkommentar: Her følger en anmeldelse av filmen Den røde kvinneavdelingen, produsert i folkets Kina (1949–1976) i 1965. Filmen handler om historien til over 100 modige folkekvinner som, for å unnslippe elendigheten i livet som utnyttede kvinner og få en sjanse til å bli kvitt undertrykkelsen for alltid, slutter seg til kvinneavdelingen, grunnlagt 1. mai 1931. Flere proletariske kvinner, bondejenter og slaver ofret livet sitt for revolusjonen, og mange av dem ga sitt blod for å beseire lokale undertrykkere og inntrengere.

Bilde: Kunstneriske fremstillinger av filmens to hovedpersoner, Wu Qionghua og Honglian.

Kommandanten går bort til Wu Qionghua og Honglian og spør:
– Hva vil dere?
– Vi har kommet for å bli med i kvinnehæren, – svarer Wu Qionghua.
[…]
– Hører du til proletariatet? – spør kommandanten.
Da hun ser at Wu Qionghua ikke forstår, spør en soldat:
– Eier du noe jord?
– Jeg er en slave. Jeg eier ingenting.
– Utmerket! Du er godkjent, – svarer kommandanten, og vender seg mot Honglian og spør: – Og du?
– Jeg er ikke sikker på om jeg eier jord eller ikke. Jeg ble solgt til mannen min da jeg var ti år gammel, – svarer Honglian.
– Du tilhører helt sikkert proletariatet! Du er godkjent.

Transkripsjon av et utdrag fra en scene i filmen «Den røde kvinneavdelingen».

I filmen Den røde kvinneavdelingen, som foregår i 1931 på øyprovinsen Hainan i Sør-Kina, følger vi historien til Wu Qionghua, en fryktløs eks-slave som rømmer fra sin herre for å slutte seg til den nyopprettede kvinneavdelingen i Folkets geriljahær. Under et fluktforsøk, helt i begynnelsen av filmen, møter Qionghua medlemmer av Kinas Kommunistiske Parti – KKP, Hong Changqing og Xiao Pang, som, forkledd som en borger og hans tjener, forbereder seg på å passere gjennom landområdene til Nan Batian, godseieren og sjefen for den reaksjonære militsen i regionen. Da de prøver å komme inn på Batians eiendom, blir de ført av vaktene til fengselet der, og der finner de Qionghua som blir hardt banket. Men når Nan Batian får vite at den nye fangen er rik og kan være av interesse for forretningene hans, beordrer han at de skal hente ham hjem til seg og serverer ham et storslått måltid. Etter å ha klart å lure tyrannen, ber Changqing ham om en slave med den unnskyldningen at det skal være en gave til moren hans, og han gir ham Qionghua, som fortsetter reisen sammen med de to. Etter en stund løslater Changqing henne og viser henne veien hun må følge for å finne stedet der kvinneavdelingen blir dannet. Underveis møter hun Honglian, en annen kvinne som er fast bestemt på å slutte seg til kvinneavdelingen, og sammen fortsetter de til stedet. Når de kommer frem, blir de inkorporert i avdelingen, får militær opplæring, studerer proletariatets ideologi og blir en del av fellesskapet med de andre revolusjonære kvinnene. Gjennom filmen utspiller det seg harde kamper mellom kvinneavdelingen, ledet av Changqing som representant for Kinas Kommunistiske Parti og med støtte fra det væpnede folket, mot tyrannen Nan Batian, hans tropper og de fra Sentralvaktbrigaden, noe som resulterer i nok en strålende seier for det kinesiske folket.

Bilde: En scene med Wu Qionghua etter at hun ble med i kvinneavdelingen.

I likhet med andre filmer produsert i Kina i samme periode, tar Den røde kvinneavdelingenutgangspunkt i en av de mange anledninger da det kinesiske folket viste sitt heltemot i kampen mot lokale jordherrer, mot reaksjonære tropper og mot invasjonen fra det fascistiske Japan. I dette tilfellet er filmens handling basert på dannelsen av en spesialstyrke bestående av kvinner, som hovedsakelig skulle fungere som spioner, i Hainan, en region som var svært omstridt og utnyttet av koloniale og imperialistiske interesser. Denne avdelingen ble opprettet 1. mai 1931, da 100 kvinner rekruttert fra fattige og bondefamilier avla sin ed foran avdelingens røde fane. I over 500 dager kjempet disse kvinnene i et vanskelig terreng og deltok aktivt i slagene mot fiendens «innringnings- og utryddelsesfelttog». For det meste brukte de bakholdstaktikker for å beseire Kuomintang-hæren og andre invaderende fiender, og inntok mange av deres festninger.

I lang tid var det få som visste om kvinneavdelingen, men dens bragder ble kjent for allmennheten etter at journalisten Liu Wenshao publiserte en artikkel i 1957. Den historiske og ideologiske betydningen av denne avdelingen er så stor at historien snart kom til å inspirere en rekke verk som fortsatt har innflytelse den dag i dag. Den første av disse var en operaforestilling fra Hainan. Fire år etter publiseringen av artikkelen ble filmen Den røde kvinneavdelingen lansert, som senere inspirerte en tegneserie med stort opplag, og til slutt, i 1972, ble den til et stykke av Nasjonalballetten regissert av Jiang Qing.

Bilde: En scene fra ballettforestillingen «Den røde kvinneavdelingen», som hadde premiere i 1972.

Ikke bare er historien om avdelingen basert på virkelige hendelser, men hovedpersonen Wu Qionghua er også inspirert av to virkelige kvinner, Pang Qionghua og Feng Zengmin. Den første, som også inspirerte navnet på karakteren, rømte fra et ekteskap som hadde vært arrangert siden hun var fire år gammel, og begynte snart sin partitrening, ved å slutte seg til Kommunistisk Ungdomsforbund og tjene som soldat i Den røde hærens 3. regiment. Med dannelsen av kvinneavdelingen ble hun dens kommandant, og ledet mange av avdelingens militære prestasjoner. I 1932, etter at en av kontrainnringingsfeltogene mislyktes, ble Pang Qionghua arrestert og torturert i fengselet. Etter løslatelsen, under den japanske invasjonen, ble hun myrdet etter å ha nektet å gifte seg med en japansk offiser. Feng Zengmin var også en kommandant for avdelingen, og i likhet med Pang Qionghua ble hun også arrestert av de reaksjonære og gjennomgikk flere rettssaker og domstolsforhandlinger. I 1937 ble hun løslatt og gjenopptok partiarbeidet. Med den kinesiske revolusjonens seier ble hun leder for Kvinnekomiteen.

Bilde: Til venstre Pang Qionghua og til høyre Feng Zengmin, de to kvinnelige kommandantene som var inspirasjonskilden til karakteren Wu Qionghua.

I tillegg til dens historiske side gir filmen også verdifulle bidrag på den ideologiske siden. Det hovedsakelig og tydeligste av disse er skildringen av kvinners aktive deltakelse i den kinesiske revolusjonsprosessen. De over 120 personene som utgjør avdelingen, flykter fra elendigheten i sine liv som slaver, fattigbønder og koner med ekteskap arrangert siden barndommen for å følge det hovedpersonen Wu Qionghua uttrykker er den eneste veien: å slutte seg til kvinneavdelingen og revolusjonen. Der studerer de proletariatets allmektige vitenskapelige ideologi, blir trent militært, vier sine liv til det revolusjonære arbeidet og viser seg klare til å ofre sitt blod for å knuse dem som undertrykte dem. Motet og besluttsomheten til alle karakterene kommer tydelig frem i flere øyeblikk i filmen, enten i kamper mellom troppene eller i direkte konfrontasjoner med sine undertrykkere.

Et annet viktig poeng, som kommer mer implisitt frem i handlingen, er behovet for å lære massene om revolusjonær vold og å forstå individets rolle i hele revolusjonsprosessen. I begynnelsen av filmen næret Wu Qionghua et dypt hat mot Nan Batian, på grunn av all den lidelsen og elendigheten han hadde påført henne og familien hennes. Da hun ble med i kvinneavdelingen, så hun en mulighet til å hevne seg på sin plageånd, og i en av de væpnede aksjonene hun gjennomførte, satte hun avdelingens sikkerhet i fare og trosset ordrene fra sin kommandant i et mislykket forsøk på å drepe Nan Batian. Da hun kom tilbake og rapporterte om hendelsen, ble hun straffet, og hun forsto at hat og individuell hevn ikke er nok til å frigjøre hele folket. I et annet øyeblikk spør hun om hennes individuelle offer i et nesten selvmordsaktig oppdrag ikke også ville være verdifullt, hvorpå Hong Changqing, sekretær for KKP i regionen, forklarer henne at for å frigjøre et land så stort som Kina, er det ikke mulig å bare stole på vilje og individuelt offer. Dermed blir det klart at hatet folket nærer mot alt det og alle de som undertrykker dem, må styres av ideologien, av fellesskapet og med målet om å gjennomføre revolusjonen ved å utvikle folkekrigen, for ellers vil det aldri være mulig å frigjøre hele folket og gjøre slutt på hele utbyttings- og undertrykkelsessystemet.

Bilde: Scene der sekretær Hong Changqing forklarer at individuelle ofre alene ikke er nok til å frigjøre hele Kina, men at det kreves en kamp fra hele klassen.

I tillegg til det som allerede er nevnt, gir filmen Den røde kvinneavdelingen mange andre bidrag til den ideologiske dannelsen og tilskuerens forståelse av den store kinesiske revolusjonen (SKR). Det er et verk som anbefales for alle. Men har en spesiell stor ideologisk betydning for kvinner fra folket og kvinnelige revolusjonære, siden man i karakterene og i de virkelige historiene som har inspirert dem, kan finne eksempler på mot, besluttsomhet og selvoppofring. Og i dem se behovet for å vekke den revolusjonære og det årtusengamle raseriet som finnes i hver proletarkvinne, bondekvinne, studentkvinne osv. Slik at de sammen med sine klassekamerater kan gå den bratte og lysende veien mot revolusjonen.

Les også

Referanse

Resenha: Destacamento vermelho de mulheres (1960) – Servir ao Povo