Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
En storstilet fasadeoperasjon i Paraguay avslører regjeringens sammenbrudd og forfølgelsen av bondebevegelsen
Over 300 agenter fra represjonsstyrkene, ledsaget av ni statsadvokater, satte i gang en storstilt operasjon kalt «Renascimento» [Gjenfødsel. Oversetters anm.] i Canindeyú-provinsen i Paraguay, under påskudd av å «bekjempe narkotikahandel». Inngrepet var konsentrert rundt bosetningen Primero de Marzo, hvor spesialstyrken FOPE (Spesialoperasjonspolitistyrken) gjennomførte ransakinger under påskudd av å finne våpen og marihuana-plantasjer. Politikommissær Marcelino Espinoza begrunnet aksjonen overfor Telefuturo med at stedet var «vanskelig tilgjengelig, et sted vi normalt ikke ville dra til», og at det hadde vært gjenstand for en razzia med en «betydelig styrke av antinarkotika-agenter».
Til tross for omfanget av operasjonen og retorikken om bekjempelse av organisert kriminalitet, var de praktiske resultatene av megaoperasjonen svært beskjedne. Politiet oppga å ha beslaglagt et 5,56-kaliber maskinpistol med magasin og 13 patroner, i tillegg til en 9 mm-pistol og taktisk utstyr. Sjefen for narkotikaenheten, kommissær Mario Vallejos, innrømmet at regionen er kompleks og erkjente at det er et område hvor statlig tilstedeværelse historisk sett har vært sjelden. Vallejos unngikk å oppgi antall mål, og uttalte at operasjonen er en del av «oppløsningen av grupper tilknyttet narkotikahandel, uavhengig av organisasjon eller deres nasjonale eller internasjonale posisjon», mens etterforskningen fortsetter under dekke av «etterforskningsmessig objektivitet».
Mario Vallejos innrømmet at det foreløpig ikke finnes konkrete bevis som knytter de pågrepne til den kriminelle gruppen ledet av Felipe Santiago Acosta Riveros, kjent som «Macho», eller til noen transnasjonal kriminell struktur. Til tross for dette insisterte Vallejos på at muligheten for forbindelser ikke kan utelukkes, og bidro dermed til en retorikk preget av konstant mistenksomhet. Etterforskere fremhevet funnet av butangassbeholdere og gjenstander som angivelig ble brukt til prosessering av marihuana, noe som ble fremholdt av myndighetene for å rettferdiggjøre påstanden om at bosetningen fungerte som et narkotikaproduksjonslaboratorium og tilfluktssted for lovbrytere.
Bosetningen Primero de Marzo, som ligger i kolonien Naranjito i distriktet Ybyrarobaná, er et stadig mål for godseiernes vold i regionen. Området, som strekker seg over nesten 7 000 hektar, er hjem for hundrevis av familier som kjemper for å få regulert eiendomsretten. Myndighetene prøver, uten å fremlegge konkrete bevis som knytter de pågrepne til de kriminelle strukturene i regionen, å knytte samfunnet til tilstedeværelsen av geriljasoldater fra Den paraguayanske folkehæren (EPP). Dette forsøket på å knytte dem sammen er en del av en bevisst politikk for å delegitimere kampen for jord. Kommissær Juan Fretes fastslo i sin oppsummering av den første fasen at den gamle staten var i ferd med å etablere en tilstedeværelse for å «avverge eventuelle planer fra kriminelle organisasjoner» og gjennomføre en maktdemonstrasjon, til tross for at sammenhengene som er fremlagt så langt er svake.
Å skape en indre fiende
Den gamle staten, som opptrer i allianse med de lokale godseierne, holder fast ved tesen om at bosetningen Primero de Marzo skal være en «frigjort sone». Strategien til den gamle paraguayanske staten går bevisst ut på å slå sammen bondebevegelsen, geriljaen og narkotikahandelen til én felles fiende. Regjeringskilder sier at området angivelig er under kontroll av narkotikasmuglere som finansierer seg gjennom omfattende dyrking av marihuana og utnyttelse av lokale ressurser. Slike anklager, spredt av den reaksjonære pressen, søker å delegitimere bondeokkupasjonen ved å knytte den til et påstått tungt våpenarsenal, bestående av 7,62- og 5,56-kalibers rifler og .50-kalibers maskingevær (som ikke ble funnet under megaoperasjonen), under påskudd av at stedet skulle tjene som base for EPP.
Ministeren for det nasjonale narkotikabekjempelseskontoret (Senad), Jalil Rachid, uttalte til radiostasjonen 1.000 AM at «tegnene tyder på et samarbeid» mellom geriljaen og narkotikasmuglerne, selv om han unngikk å trekke direkte konklusjoner eller fremlegge bevis som underbygger en organisk forbindelse mellom gruppene. På samme måte uttalte forsvarsminister Óscar González til mediemonopolet ABC Cardinal den 24. juli at EPP angivelig hadde mistet sin «ideologiske renhet» for å kunne samarbeide med narkotikasmuglerne, basert på ballistiske rapporter som kun indikerer tilstedeværelsen av ulike våpen i området, uten å bevise at det foreligger noen felles kommando.
Bondelederen Roberto Mancuello, representant for bosetningen Primero de Marzo, avviste anklagene på det sterkeste og oppfordret lokalsamfunnet til å bli kjent med det kollektive arbeidet som utføres på stedet. Mancuello forklarte at bosetningen er et resultat av innsatsen fra 500 til 600 familier som har bygget skoler, kirker og grunnleggende infrastruktur, og krevde at regjeringen oppfyller sin forpliktelse til å regulere den juridiske situasjonen rundt jordene. Han fastslo at «bosetningen er åpen; vi står til deres disposisjon», og fordømte at regjeringens angrep ignorerer virkeligheten til dem som bor og arbeider på jorden.
Den økende undertrykkelsen er en direkte reaksjon på presset fra Agroganadera Pindó S.A., som krever at regjeringen griper inn for å knuse familiene som kjemper for jord. I en pressemelding uttalte selskapet at gjerningsmennene bak et angrep på en politistasjon i jul – som den gamle staten knytter til EPP – skal ha søkt tilflukt i bosetningen. Godseieren Andrés Duré forsøkte i en pressemelding å rettferdiggjøre undertrykkelsen ved å fremme at gårdene hans utsettes for angrep, og uten å fremlegge ubestridelige bevis insisterte han på at det foregår en «EPP-bølge» i regionen. Denne retorikken fungerer som drivstoff for at den gamle staten skal kunne rettferdiggjøre sin militære tilstedeværelse i okkuperte områder.
I juli krevde godseiergrupper i Yasy Cañy offentlig at den felles innsatsstyrken (FTC) skulle gjennomføre ransakinger i området. Politisjefen i Canindeyú, Ricardo Orué, gikk så langt som å hevde at godseiere ble truet av «urfolk som bor i nærheten», og utvidet dermed omfanget av forfølgelsen til å omfatte urfolk, noe som forvandlet agrarkonflikter til saker som angår nasjonal sikkerhet.
I tråd med yankee-imperialismens håndbok i opprørsbekjempelse
Denne repressive opptrappingen skjer i full samklang med USAs opprørsbekjempelsespolitikk for regionen. Tilstedeværelsen av amerikanske tropper på paraguayansk territorium, muliggjort gjennom avtalen om styrkenes status (kjent under den engelske forkortelsen SOFA), og innførselen av tungt våpenutstyr viser at Santiago Peñas regjering er fullstendig underordnet Washingtons strategi. Som Victor Bellizia, ANDs generaldirektør, analyserte i programmet A Propósito.
#369, utgjør denne politikken såkalt «Donroe-doktrinen», en forebyggende kontrarevolusjonær strategi som har til formål å hindre destabilisering av den halvkoloniale ordenen. Bellizia understreket at bondemotstanden i Paraguay i siste instans er en antiimperialistisk kamp som utfordrer de utenlandske maktenes interesser i regionen.
Yankee-regjeringen har bygget opp et kontinentalt krigsapparat rettet mot folkelige bevegelser i alle land. Forsvarsminister Pete Hegseth kunngjorde mulige «felles militære operasjoner for å utrydde terrorister og terror nettverk», og pekte ut revolusjonære grupper i Colombia som mål. Ved å bekrefte sin vasallrolle uttalte Colombias forsvarsminister, Jorge Eduardo Mora, at «tiden er kommet for at narkoterroristkartellene må konfrontere makten og kapasiteten til hele halvkule, ledet av USA».
Ved å forkaste de allmenne betegnelsene som «transnasjonal kriminalitet», identifiserer Pentagon nå revolusjonære geriljagrupper som «legitime mål» i de underordnede halvkoloniene. Bruken av merkelapper som «narkoterrorisme» gjør det mulig for imperialismen å tilsløre sin egentlige hensikt om å bekjempe folkebevegelsen. Yankee-utenriksministeren Marco Rubio gikk inn for å «identifisere og kartlegge» antiimperialistiske og kommunistiske krefter, og dermed legge grunnlaget for utvidede sanksjoner, finansiell overvåking og internasjonalt politisamarbeid.
Også Brasil er en del av imperialismens kontrarevolusjonære offensiv. Victor Bellizia fremhevet at den revolusjonære kampens fremgang i landet hovedsakelig kommer til uttrykk gjennom den vedvarende agrariske revolusjonen. «Her i Brasil pågår det en ekte bondekrig for jord, og de holder også øye med dette», uttalte Bellizia. Wender minnet om at militærpolitiet i Rondônia allerede bruker de samme betegnelsene mot Fattigbøndenes forbund (LCP) som i yankee-politikken, ved å betegne bønder som «geriljasoldater» og «narkoterrorister», noe som viser at imperialismens bekymring for Brasil er konkret og presserende.
Les også
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.