Bilde: Innbyggere i Granizal konfronterer politiet. Kilde: Nueva Democracia.
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
«Vi skal kjempe, uansett hva det koster»: Innbyggere i Granizal sperrer av motorveien for å få tilgang til vann og møter undertrykkelse i Colombia
Innbyggerne i Granizal, i departementet Antioquia i Colombia, blokkerte motorveien mellom Medellín og Bogotá i omtrent 12 timer den 13. august for å kreve det de har blitt nektet i årevis: drikkevann i hjemmene sine. Aksjonen samlet familier som i dag må tilbakelegge lange avstander, blant annet på uasfalterte veier, for å skaffe seg vann, og som ifølge den colombianske avisen Nueva Democracia kun får mellom fem og åtte liter per person per dag fra kommunen – omtrent 15 % av det livsnødvendige minimumet som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler.
Kravene rundt vannmangel er ikke de eneste. Innbyggerne krever asfaltering av veiene, forbedringer i søppelhenting og hjelp til familiene som ble rammet av det store skredet i juni 2025, som kostet dusinvis av mennesker livet og rammet hundrevis. Allerede da hadde lokalsamfunnet blokkert den samme motorveien for å kreve svar. Allerede i 2015 tvang et kollektivt søksmål bystyret og Empresas Públicas de Medellín (EPM) til å utarbeide studier for bygging av vann- og avløpssystemer; elleve år senere venter befolkningen fortsatt på en endelig løsning.
«Dette forstadsområdets kamp for offentlige tjenester er ikke unikt i Colombia», fremhevet avisen. «Tvert imot er det hovedformen for hvordan de fleste arbeiderklassestrøkene i landets byer har blitt til.» Ifølge Nueva Democracia okkuperer massene som er drevet bort fra landsbygda byenes utkanter, bygger sine egne hus og må stå imot statlig og paramilitær undertrykkelse for å oppnå rettigheter, infrastruktur og grunnleggende tjenester.
Politiet kommer før løsningene
Blokaden varte i omtrent 12 timer. Allerede fra mobiliseringens begynnelse ble politiet sendt til stedet, mens representantene som hadde ansvaret for å forhandle med lokalsamfunnet, først dukket opp flere timer senere, ut på ettermiddagen.
For Nueva Democracia gjorde rekkefølgen av hendelsene det klart hvordan den gamle colombianske staten behandler befolkningen – en stat som nylig har fått Abelardo de la Espriella som sin nye håndlanger. «Dette viste at staten ikke hadde noen vilje til å hjelpe lokalsamfunnet på en grundig måte, og at de var innstilt på å slå ned fra første stund», fastslo avisen.
Da det endelig ble satt opp et forhandlingsbord, tilbød statens representanter bare et nytt møte to uker senere. Samfunnets talspersoner avviste forslaget og krevde umiddelbare tiltak for en situasjon som har pågått i årevis. Svaret ble undertrykkelse.
Politiet skjøt tåregass og sjokkgranater mot demonstrantene, blant dem var det eldre mennesker. Aksjonen forårsaket en brann i et skogsområde i nærheten av demonstrasjonen.
Guvernøren i Antioquia la skylden for brannen på demonstrantene selv, en påstand som ble gjengitt av den borgerlige pressen. Nueva Democracia fordømte dette knepet og fastslo at innbyggere, grasrotbevegelser og tilhengere av mobiliseringen hadde fremlagt bevis for å tilbakevise anklagen. Ifølge avisen viser forsøket på å fremstille de undertrykte som ansvarlige for undertrykkelsen selv «at staten og mediene samarbeider om å undertrykke og utøve vold mot et folk i kamp».
Fra landsbygda til forstedene uten vann
Situasjonen i Granizal er et eksempel på en motsigelse som preger mange colombianske byer. Bondefamilier blir drevet bort fra jorden sin på grunn av jordkonflikter, overgrep fra godseiere og væpnede grupper samt fremveksten av store økonomiske interesser; når de ankommer byene, blir de presset ut til områder uten vann, avløp, asfalterte veier og andre grunnleggende tjenester.
Nabolagene bygges opp av folket selv, ofte uten noen form for planlegging eller statlige investeringer. Først etter år med okkupasjon og kamp kommer kravene om regulering og infrastruktur – og ikke sjelden er den første konkrete tilstedeværelsen av den gamle staten i form av politifolk og opprørspoliti.
I Granizal oppstod ikke vannmangelen den dagen blokaden ble innført. Samfunnet hadde allerede krevd vannledningen i over et tiår. Heller ikke jordskredet i 2025 satte en stopper for forsømmelsen: etter dødsfallene og ødeleggelsene fortsetter de berørte å kreve hjelp og tiltak for å redusere risikoen.
Undertrykkelsen 13. august satte altså ikke en stopper for mobiliseringen. Ifølge Nueva Democracia førte den til det motsatte: «Denne feige måten å undertrykke på og legge skylden på de undertrykte for undertrykkelsen selv – noe som er typisk for en stat som har sitt eget folk som fiende – har ikke skapt annet enn flere grunner for samfunnet til å fortsette å demonstrere og øke sin kampvilje, organisering og kamp for sine rettigheter».
Gjennom hele protesten oppsummerte innbyggerne denne holdningen i et slagord som ble gjentatt under blokaden: «Vi skal kjempe, uansett hva det koster». «Granizal har vist landet at så lenge det finnes krenkede rettigheter og en stat som er fiende av sitt eget folk, vil det være folkelig kamp», konkluderte Nueva Democracia.
Les også:
Referanse:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.