Stein og jord og kampen for et fritt Irland

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Stein og jord var et band som tolket britiske og irske politiske sanger til norsk. Gruppen tolket flere sanger med standpunkt for IRA og for gruvearbeidernes kamper i England.

Stein og jord

Bandet Stein og jord med Tony ble stiftet en gang på 1970-tallet. Det ga bare ut ett album «Fridomsharpa – opprørssongar frå Irland, Skotland og England» i 1977, på plateselskapet MAI, som var en del av ML-bevegelsen. Bandet hadde dype røtter i fagbevegelsen på den tiden. Lite er kjent om bandets medlemmer. Den mest kjente av bandets medlemmer var Tony, som hadde navnet sitt i bandets navn. Anthony «Tony» Sheehan var fra byen Newcastle i Nordøst-England og av irsk avstamning. Han flyttet til Norge i 1970, og ble en av de mest anerkjente tolkerne av britiske og irske sanger i Norge.

Kjernen i albumet er de irske sangene, som både tar opp mest plass, og kan anses som viktigst, spesielt med tanke på tiden da albumet ble utgitt. Da albumet kom ut, var det ikke lenge siden IRA hadde blitt gjenreist som Den provisoriske irske republikanske hæren (IRA) i 1969, og i 1970 initierte IRA sin offensive kampanje mot den britiske okkupasjonen av den nordlige delen av Irland. I Norge valgte Stein og Jord å vise sin støtte til kampen for et fritt Irland, og tolket flere IRA-sanger til norsk. Dette har bidratt i stor grad til å spre budskapet om IRA og det irske folkets kamp innen den antiimperialistiske kulturen i Norge.

Bandet tolket flere kjente irske republikanske sanger slik som: «Connolly var der» om den viktige irske republikaneren og martyren James Connolly, som var en av de som ledet påskeopprøret i 1916; «Riflene til IRA», en folkesang assosiert med den irske uavhengighetskrigen og den irske borgerkrigen, skrevet av Dominic Behan; «Irske sviker» en sang skrevet av James Ryan. Den synger om den irske borgerkrigen og om Irlands flagg som svikerne hadde forrådt. Svikerne var de som signerte den anglo-irske traktaten, som gjorde Irland til en «fristat» underlagt det britiske imperiet, i stedet for å fortsette motstandskrigen. Den originale irske sangen heter «Take it Down From the Mast»; «Erin go Bragh», tolket fra en sang av Peadar Kearney med samme navn; og flere andre sanger.

Bandet tolket også «The Men Behind the Wire» under tittelen «Våre internerte menn», sangen er skrevet av Paddy McGuigan og handler om å forsvare de politiske fangene i Irland og kjempe for deres frigjørelse. Britene har til i dag flere irske politiske fanger fengslet, og det er viktig å fortsette kampen helt til alle irske politiske fanger frigjøres. I dag føres denne kampen blant annet av The Irish Republican Prisoners Welfare Association (IRPWA), som organiserer familiene og allierte av de fengslede for å støtte dem og kjempe for deres frigjørelse.

Albumet inkluderte også skotske sanger, slik som «Slaget om the Braes», en oversettelse av den skotske folkesangen «The Battle of the Braes». Slaget fant sted i 1882 i Braes på øya Skye i Skottland, og ble utkjempet mellom lokalbefolkning og landeiere som ville kaste dem ut av hjemmene sine. Et høydepunkt under slaget var kvinnenes motstand og aktive rolle. Den originale skotske sangen tar sin instrumental fra den tradisjonelle skotske sangen, «The Battle of Harlaw».

Bandet gjorde også innspilinger av flere kjente og tradisjonelle instrumentalle sanger fra Irland, slik som «Road to Goldway», «Silver Tip Shandon Bells» og «Tabhair dom do lam (Give me your hand)».

Stein og jord og gruvearbeidernes kamp i Nordøst-England

Flere av sangene fra Fridomsharpa handler om kampene til gruvearbeiderne i Nordøst-England, et område særlig preget av en lang historie med store streiker og kamper, med gruvearbeiderne og deres fagforeninger i sentrum. To særdeles viktig byer i disse kampene har vært Durham og Deleval.

Durham er et grevskap langt nord i England. Hovedstaden i grevskapet Durham er byen Durham, en gammel by fra middelalderen. Området er kjent for sin lange historie med gruvearbeidere, og det har vært flere store streiker, kamper og slag. Sangen «The Durham Lockout» ble skrevet om en av de store kampene i Durham grevskap. Sangen er skrevet av Tommy Armstrong (1848-1920). Armstrong bodde i Durham og jobbet som gruvearbeider. Han skrev flere sanger og dikt om kampene og vanskelighetene til gruvearbeiderne i Nordøst-England i denne perioden.

På 1960-tallet fikk sangen nytt liv da den kjente musikkgruppen Ian Campbell Folk Group lagde en moderne versjon av sangen. På albumet «Fridomsharpa» tolket Stein og Jord sangen til norsk under samme tittel, «Durham Lockout», og gjenforteller historien om streiken for norske lyttere.

Durham-lockouten fant sted i mars 1892, da gruveeierne krevde et lønnsnedslag på mer enn 10 % i gruvene i Durham. Det ble satt i gang en streik, men da arbeiderne nektet å gi seg, ble det innført lockout. Det var harde kamper i flere uker, og over 90 000 arbeidere deltok. Til slutt måtte arbeiderne gå til forhandlinger, fordi de led under hungersnød. Da krevde gruveeierne at lønnsnedslaget skulle økes til 13,5 % – arbeiderne svarte med en ny streik, helt til gruveeierne gikk med på det opprinnelige 10 % kravet. Armstrong skrev sangen under streiken og solgte papirutgaver av den for å samle inn penger til gruvearbeiderne og deres sultende familier. De siste fire linjene i sangen står til og med skrevet på Armstrongs grav:

«Vi helsar kameratane i gruve og i sjakt
som støtta oss i kampen imot tyranniets makt
Og takk til andre arbeidsfolk for støtta som vi får
Nei, ingen mann skal tvile på at retten, han er vår!»
– Tommy Armstrong (tolket av Stein og Jord)

Sangen var særlig relevant med tanke på situasjonen i Norge når den kom ut, med de store «vill»streikene som brøt ut over hele landet etter NORGAS-streiken i 1970.

Stein og Jord tolket også sangen «Streiken i South Medomsley» (The South Medomsley Strike), som også var skrevet av Tommy Armstrong, om gruvestreiken i South Medomsley i 1885.

Til slutt tolket de også den kjente sangen «Blackleg Miner» til norsk under navnet «Svartfotlusken». Sangen handler om en streik i 1840 i Deleval, et gruvearbeiderområde som også ligger i Nordøst-England. I dag heter byen Seaton Deleval, som er oppkalt etter den aristokratiske deleval-familien, som fordeles holder tittelen «lords» over området.

På 1840-tallet ble mange gruvearbeidere i Nord-England drevet vekk fra jobb og hjem av gruveeierne og herskapet, og streikebryere ble hentet inn for å ta jobbene deres. Da arbeiderne vendte hjem, utviklet det seg til en permanent krig mellom de to fraksjonene, og gruvearbeiderne startet en slags geriljakrig mot streikebryterne. «Blackleg Miner» ble skrevet etter et slag i Deleval den 15. august 1844, der flere tusen gruvearbeidere kjempet mot walisiske og irske streikebrytere. Kampen ble et symbol på hvordan borgerskapet forsøker å fraksjonere arbeiderklassen, og får arbeiderne til å kjempe mellom hverandre. Samtidig er det også et symbol på å ikke vise nåde mot streikebrytere, som prioritiserer seg selv foran kollektivet.

Stein og jord, og Lillebjørn Nilsen

«Ola Tveiten» er en sang skrevet av den kjente arbeidermusikeren Lillebjørn Nilsen, som er blitt godt kjent både i Norge og i nabolandene. På begynnelsen av 1970-tallet møte Lillebjørn Nilsen Tony Sheehan fra Stein og jord og de ble raskt venner; de sang og spilte sammen. Etter hvert ble Nilsen svært interessert i en enkel sang som Sheehan sang, «Little Chance». Nilsen forteller at det var «En besnærende livlig melodi. Siden ingen av oss forsto noe av teksten han sang, begynte jeg å erte han med norsk: refrengene ‘tiddifala tiddifalley’ ble raskt ‘suddelida suddelidei’. ‘Over the walls is oot’ ble ‘fyll opp mitt tomme krus’».

Nilsen hentet inspirasjon fra Sheehan, men også den skotske visedikteren Ewan MacColl og hans «radio ballads», som skildret ulike mennesker og deres liv, hovedsakelig fra arbeiderklassen. Slik fikk Nilsen ideen om veiarbeideren Ola Tveiten, og den kjente sangen ble til.

Ewan MacColl har selv skrevet flere sanger til støtte for kommunismens sak, slik som «The Ballad of Stalin» og den kjente «The Ballad of Ho Chi Minh». Han har også en egen innspilling av «Durham Lockout». MacColl var medlem av Storbritannias Kommunistiske Parti, men forlot partiet etter kapitalismens restaurasjon i Sovjetunionen.

Sangtekster

Nedenfor deler vi sangtekstene til alle sangene i albumet «Fridomsharpa» av Stein og jord med Tony.

Erin go brath

No syng eg ei vise om Dublin sin vår
slik han var nittenseksten – i opprørets år,
og om våre heltar som modige ga
sitt liv midt i kampen for Erin go Brath

Det engelske flagget vart straks rive ned
og Irland sitt flagg kom i staden for det,
og du såg ikkje vakrare syn nokon stad
då vi sloss for vår fridom og Erin go brath

Tom Clarke og MacBride og MacDermot laut døy
slik som stolte MacDonagh og Pearse for vår øy.
Og all heider til Conolly som med eit hurra
sette opp mitraljøser for Erin go brath

Ein irsk kommandant kjempa hardt ved Greens End
for Irland sin fridom med urøynde menn.
Men dei spela sin mausermusikk like bra
som ein tropp veteranar frå Erin go brath

Og uredde Kant og hans felagar gjekk
til kampen og spreidde rundt daude og skrekk
og England laut ta mot den gåva dei ga:
daude kakhisoldatar i Erin go brath

Ein engelsk kaptein gjekk frå vetet av skrekk:
«Gje meg ein time så bles eg dykk vekk»
men ei kule frå Mauser’n den råka så bra
at han døydde av blysott i Erin go brath

All heider til Dublin, hennar ære er stor
så lenge det lever att irar på jord
skal borna fortelle kva fedrane sa
om då fridom brann raud over Erin go brath.

Riflene til IRA

I året niteenseksten då Dublin gjekk til strid,
kom det engelske soldatar og herja utan grid.
Men i tjugeein, då kuler kvein måtte Englands krigsmenn dra
og the Black and Tans vart jaga heim av riflene til IRA!

Dei herja gjennom Munster, i Leinster og Kildare,
gjennom Connaught, gjennom Ulster for dei fram
slik drapsmenn plar
Ja, det var ei tid med blodig strid, men då kjempa vi så bra
at the Black and Tans vart jaga heim av riflene til IRA!

Dei hengde Kevin Barry, ein attenårig patriot.
Byen Cork blei brend, men den vart kjend for Corkbrigadens mot:
For vi lå parat med handgranatar og venta rette stad
så the Black and Tans vart jaga heim av riflene til IRA!

Og Sean Tracey, Denny Lersey og Tom Barrys tapre lag
tok the Black and Tans til fange og skaut dei same dag.
Og i all vår tid så hugsar vi at det gjalla eit hurra
då the Black and Tans vart jaga heim av riflene til IRA!

Jim Larkin

I Dublin City i nitten-tretten
der styrte Murphy som ein tyrann,
og folka sleit medan borna hungra
men så kom Larkin som redningsmann
Når sjefen tordna, kraup arbeidsmannen
han var’kje folk, han var mest ein træl.
Han ba om lite og fekk det halve,
det halve måtte bli svelt-i-hel.

Men så kom Larkin som sendt frå himlen
han var ein ung og ein uredd mann.
Han tala rettferd, han tala fridom,
han var’kje skore for tungeband
Ja, hit kom Larkin i nitten-tretten
Han tala for organisasjon
Og arbeidsfolket vart reist og samla
Han var ein leiar, ein folkets son

Det var om hausten at Murphy tordna:
«Organiserte må herifrå!»
Vi stod bak Larkin, og sjefen skjøna
vi ville kjempe og ikkje gå
I åtte måna’r med kamp og hunger
Vi stod bak Larkin i tjukt og tynt
Men heime skreik våre sveltne ungar
Ein streik er tapt utan mat og mynt

Så reiste Larkin. Vi måtte gje oss
Moralen skranta og alt var svart
Men så kom Conolly med optimisme
Hans motto var: Sette hardt mot hardt
I Dublin City i nitten-seksten
kom Englands hær, brende byen ned
Så mang ein leiar fekk der sin bane
Då Englands «Crown» tvang vår «Harp» i kne

Dei skaut MacDermot og Pearse og Plunkett
Dei skaut MacDonagh og kjempa Clarke
Men deira kister tok vi og køyrde
til Arbour Hill, til den grøne mark
Og høgt står minnet om våre heltar
Men høgast ragar James Conolly!
Han ville rettferd. Han ville fridom.
Han gav sitt liv for å få oss fri!

Irske svikar

Irske svikar lat flagget vårt vere
Det som vi, patriotar bar fram
Du som sveik oss skal aldri få bære
andre merke enn di eiga skam!

Både Rory og Liam vart myrda
Unge Richard og Joe slått ihel
Slik må svikaren ende som mordar
for å fullføre fiendens spel

Vi står saman med Enright og Larkin
Vi er Dalys og Sullivans menn
Vi skal bryte den engelske makta
for å frigjera Irland igjen

Så la oss som har motet og viljen
bere flagget i krig som i fred
Det skal følgje oss fram til den dagen
Union Jacks tyranni er slått ned.

Gummikuler

Gummiskyts til alle damer, ta dei heim i veska di
dei er tre toms gange seks toms – ja, no blir vel gubben blid
Det er siste skrik i terror, gjer deg lam frå topp til tå
Du ser grøne gummistjerner – sidan blir du gul og blå.

Du har svømt i tåregassen mens det regna kølleslag
Og bak stablane av murstein fekk du lært ditt tøffe fag
Men du slåst for land og fridom, du må vere kvikk for fa’n
For no er det gummikuler som er hærens siste plan

Når familien er svolten og det herskar portforbod
Då har hæren gitt menyen: Gummikake best som rå!
Sit du fast i husarresten og har nervar av gele
Er resepten gummikuler som frå taket rasar ned

Hugs når du skal ut på byen, det finst lover for trafikk
Skal du unngå gummikuler, må du gå med ørneblikk
Pass på når du krysser gata, ja, eg meiner alvor nå
Treffer kula på den rette plass, får du litt å tenkje på

Når soldaten kjem bak skansen for å fri til deg ein kveld
Ver på vakt på gummikuler; gje han kjapt ein karamell
Slå geværet hans i bakken, og lang ut ein lusing til
for viss han får tid å sikte – er det du som snart ligg still

Våre internerte menn

Året nitten-einogsytti synte England sin natur:
Demokratisk prat laut vike for eit ope diktatur
Panserbilar, tanks, kanonar røva våre menn frå oss
Førde dei bak tårn og piggtråd for å hindre oss å slåss

Våre internerte menn
skal vi kjempe fri igjen
Stå isaman utan svik
i kamp for deira fridom

Gjennom Belfasts trange gater i eit tidleg morgongry
storma engelske soldatar klar til kamp med gass og bly
Barnegråt dei ikkje vørde når dei førte bort ein far
Prylte sonar framfor mødre slik som okkupantar plar

Våre menn vart aldri dømde – gløymt var både lov og rett
Er du irsk så er du skuldig og ein lovlaus, rett og slett
Rop det ut til heile verda: Cromwells menn marsjerer fram!
Kvar ein ærleg mann vil sanne: Grenselaus er Englands skam

Vi går stolte bak vår fane. Vi går fast bak våre menn
Vi skal fri dei slik at vi kan samle vår nasjon igjen
Irske folk, gå fram, stå saman. Aldri vike, alltid slåss
Stolt og modig heilt til dagen dei igjen står her hos oss

Slaget om The Braes

Det kom ein sheriff ridande med lova i si hand
og ordre frå MacDonald om å drive oss frå vårt land
For jordherren MacDonald ville jage folket bort
frå jorda vår og øya Skye – det nytta ikkje stort

Ja, den kampen var hard
men folket ga svar
du skulle ha vore med!

Betjenten hans kom sjanglande, men han sa ikkje stort
Han var blitt skjenka drita full for å jage folket bort
Og sjølv om dei kom femti mann, så laut dei snu med skam
For kvinnene frå Breas dei sto og sperra vegen fram

MacDonald kom og reiste bust, og han var ikkje sein:
Så sheriffen vart henta for å fengsle kvar og ein
Han sende bod til Glasgow etter femti politi
Dei skjøna det var alvor, så det kom eit kompani

Ein grå og regntung morgon reid dei hit ifrå Portree
men mennene frå Breas dei var på plass til rette tid
Det nådelause slaget raste heilt til det vart natt
Vi synte dei at vi kan slåss, men fire menn vart tatt

Og dommaren han dømde dei til høter – to pund ti
Men pengene vart straks betalt, så dei vart sette fri

MacDonald fløy i flint og krevde straks ein invasjon
Med båtar og soldatar mot vår skotske bastion
Men regjeringa i London turte ikkje gjera det
Dei visste at dei aldri kunne tvinge oss i kne

Så sheriffen og gjengen hans forlangte fleire menn
Men ingen by i Skotland ville hjelpe dei igjen
Så sheriffen vart einsam og han sala og han rei
og bad oss dra til helvete, men folket svara NEI!

RUC agenten

Eg er den usle sniken som snokar ved di dør
Eg kjem frå RUC og du har sikkert sett meg før
For kjempar du for fridom eller syng ein opprørssong
skriv eg namnet ditt ned og eg lovar deg det
du får svi for det ein gong

Og er du republikanar, eller raud eller radikal
så tyner eg deg flat for eg er temmeleg brutal
Får sjefen til å sparke deg så utan jobb du står
Ja eg har det greit og blir tjukk og feit
av den lønna som eg får

Men aldri skal vi tilgi ein feiging og kujon
som kallar seg nøytral men som er politispion
For dei som sa seg skuldfrie i Belsen og Buchenwald
E dei vart straffa lell, då det lei imot kvell
og Nürnberg-domen fall

Ja, livet i Belfast endrar seg,og det skjer ganske fort
Sjå,ungdommen tek kampen opp og lærer av feil som er gjort
Og når Irland er blitt eitt og proletaren herskar sjøl
skal vi ta revansj og the Speciel Branch
skal få grave etter køl.

Durham Lockout

Her i Durham County har livet vorte hardt
Og hungeren og nauda vert verre etter kvart
Vi manglar både mat og kol, men trassar naud og sut
og med di trugne støtte skal vi halde kampen ut

Og ikkje treng eg seie kvifor børa vår er tung
For herrane sin vondskap kjenner gammal så som ung
Vi trassa deira vilje, let dei ikkje trø oss ned
Så stengde dei kvar gruve for å tvinge oss i kne

Og kaksen krevde lønnsnedslag på meir enn ti prosent
Dei truga oss med lockout, men vi nekta like plent
Så gruvene vart stengde og maskinane tok stopp
Men sjølv om vi vert arbeidslause gir vi ikkje opp:

Alle hjul står stille, ikkje stig det nokon damp
Frå gruva har dei henta opp kvar ponni og kvar gamp
Og utan jobb og penger kan vi svelte til vi dør
For herrane dei drikk og fråtsar like godt som før

Arbeidaren og kona hans må vandre langt og vidt
Og samle mat så borna kan få døyve svelten litt
For tønna som er torn for mjøl – ein god og trugen venn –
får tusen til å ønskje dei fekk arbeide igjen

Nei, aldri får dei nok av kapital og tyranni
Og herrane si rovdrift gjer at arbeidsfolk får svi
Dei seier dei er nøydd å senke lønna etter kvart
Men det er ikkje sant, så vi lyt setje hardt mot hardt

Vi helsar kameratane i gruve og i sjakt
som støtta oss i kampen imot tyranniets makt
Og takk til andre arbeidsfolk for støtta som vi får
Nei, ingen mann skal tvile på at retten, han er vår!

Folket Bak Veven

No sit vi her og drøser slik som alle andre sit
med ein bayer oppi kruset og med ryggen tyngd av slit
for når arbeidsdagen ender og vi samlast og går hit
syng vi songen vår om folket bak veven

Viss kvar vevar drog sin kos
ja, kva gjorde vi vel då?
Kvar skulle vi få klede ifrå?
Nei, då vart det snaut ei jakke, korkje kvit eller blå
om vi ikkje hadde folk bakom veven.

Det finst snekkarar med hammar, det finst fiskarar med høtt
Uti skogen svinger tømmerhoggar’n øksa si så støtt
Det finst sjøfolk rundt på alle hav som ikkje vi har møtt
og alle saman treng dei folk bakom veven

Sjå, borgarsnobben trippar fram i stivetøy og slør
mens dei kaklar høgt og briskar seg med snitt og gild kulør
Men vi tenkjer dei vart påfugl som flaksa utan fjør
om det ikkje fantest folk bakom veven

Det finst folk som godt kan greie seg forutan andres verk
Inga kvinne treng barberar,ingen gudlaus må ha klerk
men det fins ‘kje folk som går til by’n forutan brok og serk
dei treng alle saman folk bakom veven

Ja, vevarane har eit fag som aldri blir lagt ned
så lenge vi treng plagg å stengje kulda ute med
så lat oss feire gleda med ein øl eller tre
i ein skål for våre folk bakom veven!

Svartfotslusken

It’s in the evening after dark,
When the blackleg miner creeps to work,
With his moleskin pants and dirty shirt,
There gans the blackleg miner!

Når kvelden kjem sa kryp han fram
og går til gruva med sitt kram
i lusete klede av moldvarpham:
Der går ein streikebrytar!

Han grip sitt skrot og legg av stad
for å hogge køl slik sjefen sa
Men ikkje ei jente i by’n vil ha
ein skitten streikebrytar

Deleval er ein farleg plass
Der gnir dei møkk i fjeset hass
Og gir han pryl som er til pass
for ein skitten streikebrytar

Ved gruva har dei strekt ein tråd
Der snublar du når du skal gå
og knekker nakken, hei-og-hå
din skitne streikebrytar

Og når vi står på streikevakt
så dumpar vi som råtten slakt
ned i helvete si djupe sjakt
kvar skitten streikebrytar

(så) bli med i gruvas fagforbund
og ikkje vent til siste stund
For døden trugar kvart sekund
kvar skitten streikebrytar

Streiken i South Medomsley

Om du har tid og stunder til å høyre på min sang
Så skal du ikkje angre, sjølv om visa kan bli lang
Ho handlar om ein gruvestreik i South Medomsley
Og kampen som vart ført mot naud og streikebryteri
For stigaren, herr Fisick, var ein rå og slu tyrann
som ville gjera slave av kvar ærleg arbeidsmann
Og minnet lever vidare i dag som og i går
om 1885 som var eit langt forbanna år.

Arbeidarane i gruva skal vise dei sin takk
lage plukkfisk av herr Postick og hans streikebryterpakk
Som herrane skal få ete til dei køyver seg ihel
til minne om 1885 og deira skitne spel

I djupet under jorda, mellom farar og i slit
laut arbeidsfolket træle for kvar ussel middagsbit
For lønna låg ein tidel under snittet der ikring
Men Fisick var ein grådig skurk og skydde ingenting
Han krov at endå ti prosent laut lønna settjast ned
Men ingen av arbeidarane bøygde seg for det
Så streiken var i gong så snart det siste skotet small
i 1885, det gjekk mot siger eller fall

Men Fisick han var budd å vise verre tyranni
og for ikring og søkte folk til streikebryteri
Til sist kom han til Consitt, der bomsen Postick slang
Han likte skittent arbeid og vart verva med ein gang
Og Fisick han ga ordrane og Postick lydde alt
og møtte fram med pakket sitt, nett slik han vart fortalt
Med streikebrytar og politi vart gruvestreiken møtt
i 1885, du veit, slik har det vore støtt

På Posticks ordre sette dei i gong med fynd og klem
Men dei vart tidleg slitne og tok kvelden klokka fem
Når mørkret kom vart hundane for redde til å bli
og sneik seg langsomt heimatt eskortert av politi
Ja, Fisick var ein rå tyrann, og eigarane med
Dei nytta alle midler for å tvinge oss i kne
Men ingen mann her i gruva gløymer Postick og hans herk
Nei, vi hugsar 1885 og deira skitne verk!

Connolly var der

Det finst eit blad i soga vår, då arbeidsfolk gjekk ut
Og tok kampen opp mot plyndring fra herre og frå fut
I skog og gard og på fabrikk, på verkstad, hamn og verft
var elden tent. Ei fyrlykt brann. Ho lyser enno djervt

Og Connolly var der. Connolly var der
Stri, staut og utan svik,
James Connolly han var der

William Martin Murphy og hans Dublin-rikmannsgjeng
Dei laug seg fram og smiska med bestikkelser i fleng
Transportforeninga vart fylt med streikebrytarsau,
Men judasverket splintra vi med neven, hard og raud – for

Og kaksane drog pisken fram i Glasgows skitne hamn
Då høyrde dei hans torerøyst. Dei skolv ved dette namn
I Liverpool og Belfast som var helvete på jord
fekk proletaren von og mot av Conolly sitt ord

Den dagen kjem på Irlands øy, då folk skal stå ihop
Og reise seg frå bøygde kne med eitt og same rop
Når tyranniet er slått ned og jagd frå land og strand
skal proletarens republikk gje fridom til vårt land
siste refreng:

Og Connolly blir der, Connolly blir der
Stri, staut og utan svik,
James Connolly han blir der!

Les også:

Referanser:
Alle Lurers mor på Dunkesjon – Fredriksstad blad
Fridomsharpa – Wikipedia NO
Durham (grevskap) – Wikipedia NO
Seaton Delaval – Wikipedia EN
Tommy Armstrong (singer-songwriter) – Wikipedia EN
Camastianavaig – Wikipedia EN
The Men Behind the Wire – Wikipedia EN
The Men Behind the Wire – Visearkivaren
Ola Tveiten – til Norge med Tony Sheehan – Lillebjørn