Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Georgia var i midten av juni preget av protester mot parlamentets nye lov som påbyr NGOer å registrere seg som «utenlandske agenter» om over 20 prosent av inntektene kommer fra utlandet.
Det var til dels harde kamper utenfor parlamentet da loven ble behandlet og så vedtatt med stort flertall. Sakens kjerne er Georgias forhold til utenlandsk imperialisme – på den ene siden russisk imperialisme, på den andre USA-imperialismen og europeiske stormakter.
Titusenvis av demonstranter i hovedstaden Tbilisi har krevd at lovforslaget skal trekkes tilbake. Disse har protestert i en måned, og NRK skriver at demonstrasjonene kan være de største i landet siden Sovjetunionens fall i 1991. Det var regjeringspartiet Georgisk Drøm som foreslo den nye loven mot «utenlandsk påvirkning» i april. Russland vedtok en liknende lov i 2012.
NRK skriver: «I den georgiske varianten heter det at ikke-statlige organisasjoner og medier som får mer enn 20 prosent av sitt budsjett fra utenlandske kilder, må registrere seg som ‘utenlandske agenter’.» I en av sakene om den såkalte «agentloven» har NRK intervjuet Mariam Tokhadze, som leder tenketanken Senter for strategi og utvikling (CSD). Med 16 ansatte arbeider de for å fremme «integrasjon mot Vesten», og de får all sin støtte fra utlandet, blant annet 14,8 millioner kroner fra Norge siden 2020.
Fraksjoner i Georgias storborgerskap
Georgia er et bytte for imperialistene. Sist desember fikk landet kandidatstatus i EU, et nytt skritt på veien mot medlemskap. Samtidig øver russisk imperialisme fortsatt stor innflytelse på sin gamle koloni. Regjeringspartiet Georgisk Drøm ble grunnlagt av oligarken Bidzina Ivanisjvili i 2012, som skal ha tjent mer enn 50 milliarder kroner på forretningsvirksomhet i Russland og således er direkte knyttet til russisk imperialisme.
Ivanisjvili har uttalt at «et ‘vestlig, globalt krigsparti’ forsøker å ta kontrollen over landet.» Han har sagt at den nye loven vil bidra til å hindre at «ikke-statlige organisasjoner» (NGOer) anvendes av utenlandske etterretningsorganisasjoner til å føre sine lakeier til makten.
Nå setter europeiske stormakter sin lit til Georgias president, Salome Zurabisjvili, som har lovet å legge ned veto mot loven. Zurabisjvili ble født i Frankrike i 1952, i en familie som kom til landet i 1921 etter at Georgia ble en del av Sovjetunionen. Hun studerte ved eliteuniversiteter i Frankrike og USA, og begynte å jobbe i fransk utenrikstjeneste i 1974.
Zurabisjvili arbeidet deretter i flere ambassader og i den franske FN-delegasjonen, før hun i 2003 ble Frankrikes ambassadør i Georgia. Etter «roserevolusjonen» i 2003 fikk hun snart georgisk statsborgerskap, og var en kortere periode utenriksminister før hun ble med i partiet Georgisk Vei og forsøkte å bli valgt til parlamentet. Hun stilte som presidentkandidat i 2018 med støtte fra partiet Georgisk Drøm og sa fra seg sitt franske statsborgerskap for å kunne stille til valg. Hun vant valget og hennes motkandidat Grigol Vashadze hevdet etterpå at valget var rigget. Begge kandidater var uansett tilhengere av georgisk medlemskap i EU og NATO.
EU har uttalt at den nye loven i Georgia vil bli en hindring for EU-medlemskap, og situasjonen er nå svært spent. USAs utenriksminister Antony Blinken har uttalt at «de som er ansvarlige» for loven vil utsettes for visumrestriksjoner – altså at disse vil få problemer med å reise inn i USA.
Det georgiske storborgerskapet deler seg, som i andre undertrykte nasjoner, i to fraksjoner: en kompradorfraksjon og en byråkratfraksjon. Disse flyter delvis over i hverandre – begge fraksjoner tilhører samme klasse: byråkrat- og kompradorstorborgerskapet – men de kjemper også en hard kamp om regjeringsmakten. Kompradorfraksjonen har sin rikdom hovedsakelig fra sitt økonomiske samarbeid med utenlandsk imperialisme, mens byråkratfraksjonens makt hviler på statsapparatet og statlige virksomheter. Denne rivaliseringen ligger til grunn for de politiske konfliktene i disse landene – blant dem Ukraina og Georgia.
Imperialistene driver påvirkning ute og forbyr det hjemme
USA har hatt mer eller mindre samme lov som Georgia og med nesten samme navn siden 1938 (!) – The Foreign Agents Registration Act (§§611-621; FARA). Denne loven pålegger individer og organisasjoner med forbindelser til utenlandske makter å registrere seg hos USAs justisdepartement. Denne loven fikk ny aktualitet da den ble brukt mot Trump-administrasjonen. EU på sin side har forbudt russiske medier som Russia Today og Sputnik.
Solberg-regjeringen begynte i 2021 et arbeid for å forby utenlandsk påvirkning i Norge, og i januar (2024) har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) lagt fram forslag om lover som skal gi Politiets Sikkerhetstjeneste mulighet til å gripe inn mot «utenlandsk påvirkning». Hun erklærer at norske myndigheter er særlig bekymret for påvirkning fra Russland og Kina.
Videre slår den norske partiloven fast at partier ikke kan motta støtte fra«utenlandske givere, det vil si privatpersoner som ikke er norske statsborgere» eller «juridiske personer som er registrert i utlandet.» Altså kan norske partier etter loven ikke motta en krone verken fra utenlandske individer eller organisasjoner.
Med andre ord er det rent hykleri når vestlige politikere raser mot den nye loven i Georgia. De bruker samme midler som georgiske myndigheter – det er bare fiendebildet som er omvendt.
Forøvrig har CIA i lang tid brukt såkalte NGOer som forlenget arm for USA-imperialismen og dens etterretningsvirksomhet og propagandakampanjer. Organisasjoner som National Endowment for Democracy, stiftet i 1983, og Freedom House, som har vært aktive i Ukraina, er gjentatte ganger blitt avslørt som CIA-fronter.
Georgia – et bytte for imperialistene
Russisk imperialisme okkuperer i dag 20 prosent av Georgia – de to regionene Abkhazia og Sør-Ossetia – etter krigen mellom Russland og Georgia i 2008. Russland regner formelt disse to områdene som selvstendige stater, noe bare fire andre land gjør.
I 2003 førte store protester i Georgia til regjeringsskifte i den såkalte «Roserevolusjonen». Denne føyer seg inn i rekken av «fargerevolusjoner» i Serbia (2000), Ukraina (2004), Kirgisistan (2005) og Armenia (2018), og forsøk på lignende «regimeskifter» i en rekke andre land. Det er hevet over enhver tvil at vestlig etterretning, særlig CIA, opererte aktivt innenfor protestene og regjeringsskiftene i kjølvannet av disse. Selv om folkemassene reiste rettferdige krav, ble bevegelsene i stor grad utnyttet for å utfordre den russiske imperialismens dominans.
Georgias president er et eksempel på hvor direkte stormaktene opptrer overfor de undertrykte nasjonene som tidligere var underlagt den sosialimperialistiske Sovjetunionen. Ukrainas regjering i 2014, etter protestene kalt «Euromajdan» dette året, hadde tre utenlandske ministere (fra USA, Litauen og Georgia).
Den vestlige virksomheten i disse landene er i tråd med USA-imperialismen strategi for innsirkling av russisk imperialisme. Strategien har ikke bare om å skyve Russland ut av sosialimperialismens tidligere «interessesfære» i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia, men også å frata Russland stillingen som kjernefysisk supermakt, ved å bygge ut et «rakettskjold» i mange av Russlands naboland. Rakettskjoldet kan gjøre det tilnærmet umulig for Russland å nå USA med kjernefysiske våpen.
På den andre siden kjemper Russland nærmest desperat for å bryte disse forsøkene på innsirkling, og for å befeste sin innflytelse i nærområdene. Dette er bakgrunnen ikke bare for krigen i Ukraina, men også kampene i Georgia – både i dag og tidligere. Russisk imperialisme har gått til en rekke taktiske offensiver innenfor den defensiven de har vært på siden 1991. Til og med den russiske aktiviteten i Afrika må sees i denne konteksten, hvor russisk-støttede militærjuntaer har overtatt makten i blant annet Burkina Faso, Mali og Niger.
Partiet Georgisk Drøm lener seg igjen mer mot russisk imperialisme, og vestlige stormakter, hovedsakelig USA-imperialismen, hjelper sine lakeier i den innenlandske kampen. Konteksten er den langvarige kampen om Kaukasus, og i utvidet forstand rivaliseringen i Øst-Europa, Midtøsten og Sentral-Asia.
Les også:
Referanser:
Georgia, Russland | Russlands skjulte krig: – Vi har fem måneder igjen
Urix forklarer om ny lov i Georgia
Fire russiske medier nektes distribusjon i EU – Siste nytt – NRK
Norsk støtte kan stemple henne som «utenlandsk agent
Regjeringen vil gjøre påvirkningsoperasjoner ulovlig – ekspert tror ikke på forslaget – NRK Norge
Kan Georgia finne sin plass mellom øst og vest? | Klassekampen
Georgia har vedtatt omstridt «utenlandsk agent»-lov – NRK Urix
Foreign Agents Registration Act (FARA): An Overview
FARA Foreign Agents Registration Act
Regjeringen vil kriminalisere skadelige påvirkningsoperasjoner i Norge
THE C.I.A. AND N.G.O.’S
A Brief History of the CIA’s Efforts to Infiltrate Africa by Funding an Elaborate Network of Nonprofit Goodwill Organizations ‹ CrimeReads
NGO COMMITTEE HEARS ARGUMENTS FOR, AGAINST FREEDOM HOUSE | Meetings Coverage and Press Releases
Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) – Kapittel 3. Finansiering av politiske partiers organisasjoner og folkevalgte grupper – Lovdata
Putin bans POLITICO in crackdown on European media outlets
Georgia: The thorns of the Rose Revolution – DW – 11/22/2023
Fargerevolusjonene som falmet | Nordisk Østforum
Salome Zourabichvili – Wikipedia
Georgia’s President Salome Zourabichvili is the last line of defense against ‘Russian law’
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.