Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Situasjonen i Sudan er blitt et helvete på jord for titalls millioner mennesker. Den pågående krigen mellom rivaliserende røverbander, støttet av ulike imperialister, er i ferd med å skape en av verdens største katastrofer.
Sudan er Afrikas tredje største land i areal og har omtrent 50 millioner innbyggere. Det som i dag er Sudan ble overtatt av britene, via deres lakeier i Egypt, på 1800-tallet. Sudan ble formelt selvstendig i 1956. Imperialistene har likevel fortsatt å plyndre Sudan, og landet har hele tiden etter den politiske uavhengigheten vært herjet av krig.
Krig mellom militære fraksjoner
I 2018 brøt det ut massive folkelige protester i Sudan, som i 2019 veltet regimet til Omar al-Bashir, en offiser som hadde sittet ved makten i tretti år. En militærjunta ble deretter etablert, som en «overgang» til sivilt styre, men etter nye protester og intensivert intern rivalisering, brøt «overgangsregimet» sammen i 2023. Dagens Sudan er preget av krigen mellom Sudans offisielle væpna styrker på den ene siden (SAF), og den paramilitære organisasjonen Rapid Support Forces (RSF) på den andre siden. Begge parter anklages nå for krigsforbrytelser og folkemord. Titusener er drept, kanskje så mange som 150.000, ifølge enkelte kilder.
Hovedstaden Karthoum er blitt svært herjet av krigføring og branner, og en stor andel av innbyggerne har flyktet fra byen. SAF har derfor forflyttet sitt hovedkvarter til Port Sudan, en havneby ved Rødehavet, nordøst i Sudan. Port Sudan er også endestasjon for de viktige oljerørledningene som strekker seg helt fra nabolandet Sør-Sudan til Rødehavet – hvor oljen bringes til verdensmarkedet. Oljen pumpes opp av store utenlandske oljeselskaper, blant annet kinesiske, kanadiske, franske, malayiske og indiske sådane. Svenske og østerrikske selskaper trakk seg ut i 1999, på grunn av krigføringen.
Oljeutvinning har vært en svært viktig årsak til krigene i Sudan, som bytte for utenlandske imperialister og innenlandske rivaliserende fraksjoner.
Fordrivelse, sult og krigsforbrytelser
Flyktningehjelpen skriver at året som er gått siden den nye krigen brøt ut har vært et katastrofalt år for Sudan. De skriver at 24,8 millioner mennesker i Sudan trenger humanitær hjelp i 2024 og at 6,5 millioner mennesker har blitt internt fordrevet i Sudan siden 15. april 2023, i tillegg til de 3,8 millionene som allerede var på flukt før krigen startet. De skriver at Sudan står oppe i verdens største interne fluktkrise.
Videre skriver Flyktningehjelpen at over 25 millioner mennesker i Sudan, Sør-Sudan og Tsjad er fanget i en spiral av forverret matvaresikkerhet, inkludert minst 17 millioner mennesker i Sudan, og at krigen kan skape verdens største sultkrise. FN anslår at over halvparten av befolkningen i Sudan står overfor kritisk matmangel, og at hundretusenvis kan sulte hjel i de kommende månedene.
En 40 år gammel bonde fra landsbyen Wad al-Nourah sier til BBC at lokalbefolkningen ikke har opplevd slik bombing som i dag siden han var ungdom. RSF anklages for å stå bak angrepet på landsbyen bestående av ubevæpnede bønder.
Imperialistene og deres lakeier trekker i trådene
Selv FN anklager utenlandske makter for å nøre opp under konflikten i landet, særlig De forente arabiske emiratene (UAE). De utenlandske maktene støtter de krigførende partene med våpen, ammunisjon og penger. Egypt og Saudi-Arabia, begge halvkolonier hovedsakelig under yankee-imperialistisk dominans, støtter den sudanesiske hæren (SAF). UAE, Libya og russisk imperialisme, via Wagner-gruppen, støtter RSF. Også Iran skal være involvert. Disse utenlandske maktene har i lang tid vært dypt involvert i andre kriger i regionen, særlig Jemen og Libya.
Både den sudanesiske hæren (SAF) og de paramilitære styrkene i RSF har deltatt i krigføringen i Jemen. Der har sudanesiske styrker kjempet som leiesoldater for Saudi-Arabia og UAE mot Ansar Allah («Houthi-militsen»). Britisk imperialisme forhandler i dag med RSF, i likhet med UAE og russisk imperialisme. Rivaliseringen i Sudan er i dag kompleks, hvor ulike imperialister gir ulike former for støtte, gjerne til begge parter i dagens krig. Å «spille på begge hester» sikrer imperialistene innflytelse og makt, uansett hvem som vinner den interne rivaliseringen. Yankee-imperialismen har tette bånd til både Saudi-Arabia, Egypt og UAE, og dermed blir det like hyklersk som i Palestina når yankee-imperialistene snakker om nødvendigheten av «fredsforhandlinger» i Sudan.
Et annet viktig bytte for de utenlandske imperialistene og maktene er Sudans store gullressurser. UAE importerer mye gull fra Sudan, og RSF har finansiert sin krigføring blant annet gjennom dette. UAE har også importert mange jordbruksprodukter fra Sudan. Sudan har store og fruktbare jordbruksarealer, i skarp kontrast til sultkatastrofen som nå er under utvikling. UAE-selskaper dyrker store jordområder nord i Sudan, og har planlagt å utvide denne produksjonen. De har også planer om å bygge en ny havn ved Rødehavet for å lette utførselen av mineraler og jordbruksprodukter.
Sudan er som sagt et stort land, et av verdens 20 største i areal, og gjennom flere tiår har utenlandske makter nøret opp under regionale, «religiøse» og «etniske» konflikter i dette mangfoldige landet. Dette er blant annet kommet til uttrykk i Darfur-regionen vest i Sudan og i Sør-Sudan, som ble erklært som selvstendig land i 2011. Sør-Sudan er verdens nyeste internasjonalt anerkjente land. Et viktig grunnlag for landets «selvstendighet» er de enorme oljeressursene i denne regionen, samt i grenseområdene mellom Sudan og Sør-Sudan. Også Darfur-provinsen er rik på olje.
Den såkalte «frigjøringshæren» SPLA/M, som etter flere år med krig lyktes i å etablere Sør-Sudan som eget land, er drevet av oljeprofitt i stedet for ideologi. Over 90 prosent av elitens inntekter i Sør-Sudan kommer fra oljeeksport. Den politiske makta i Sør-Sudan ligger trygt i hendene på Salva Kiir Mayardit, leder av SPLA/M. Han er alltid kledd i cowboyhatten han fikk i gave av USAs president George Bush, et passende symbol på hvem han er lojal mot. Mayardit har oppløst landets parlament, satt grunnloven til side og utsatt valgene på nytt og på nytt. Landet har fortsatt ikke hatt presidentvalg etter selvstendigheten. Dette er den eneste «frigjøringen» imperialistene tilbyr massene i dagens verden.
Olje, gull, vann, arbeidskraft og jordbruksprodukter
Sudans store og fattige befolkning, som kan brukes som billig arbeidskraft, samt jordbruksarealer, mineraler og olje gir utenlandske makter mulighet til enorme profitter. Dette er den fremste motivasjonen for at disse maktene er dypt involvert i landet, og denne intervensjonen hiver brensel på bålet i den interne rivaliseringen. Den paramilitære RSF-styrken tjener enorme summer på salg av mineraler i områdene de nå kontrollerer. Det samme gjør hæren. Lidelsen til massene i landet er dermed direkte finansiert imperialistene og deres lakeier. Oppsplitting av landet, samt krigføringen i seg selv, gir lavere priser og dermed større profitter for utenlandske makter.
En annen viktig faktor er Nilen, som beveger seg gjennom Sudan og inn i Egypt, før den renner ut i Middelhavet. Via SAF i Sudan har Egypt samlet støtte til å gå mot Etiopias utbygging av demninger som kan begrense strømmen av vann til Sudan og Egypt. Etiopia på sin side trenger demningene for å øke tilfanget av energi. Det sudanesiske revisjonistpartiet «SCP» uttaler at den såkalte «borgerkrigen» nå står mellom to parter som har bøyd kneet for utenlandske makter, henholdsvis SAF med Egypt i ryggen og RSF støttet av emiratene. Svakheten i en slik analyse, er at man ikke ser imperialistenes rolle, og hvordan yankee-imperialisme, samt britisk, russisk og kinesisk imperialisme, er de som står bak slike «regionale stormakter» som Egypt, Saudi-Arabia og UAE. Regimene i disse landene sitter på imperialistenes nåde, og den regionale rivaliseringen er hovedsakelig uttrykk for rivaliseringen mellom imperialistene.
«Splitt og hersk» igjen og igjen
Analytikere snakker om at perspektivet for Sudan kan bli en deling som i Libya, hvor NATOs bombekrig mot landet i 2011 har ført til at Libya fortsatt den dag i dag er delt mellom to regjeringer som støtter seg på ulike imperialister. Det ser ut til at imperialistenes strategi i Sudan som i andre land, er å dele opp landet mer og mer, en slags «balkanisering», eller kort sagt: «splitt og hersk», hvis fremste konsekvens er at den svekker lokale myndigheter i forhandlingene med imperialistene. Den ustabile situasjonen med krig, krigsherrer og stadig skiftende maktforhold, legger til rette for maksimal utbytting av massene og naturressursene.
Dermed føyer situasjonen i Sudan seg inn i en tendens vi ser flere steder i den tredje verden i dag: «Balkanisering» med oppsplitting som baserer seg på lokale krigsherrer av ulike typer, og en oppløsning av statsstrukturer midt i komplekse kriger hvor imperialistene er dypt involvert. Dette skaper et helvete for massene på den ene siden, og lukrative muligheter for imperialistene på den andre siden.
Tross lidelsene fortsetter folkemassene å kjempe for virkelig selvstendighet. Imperialistene og deres lakeier kan tjene på sammenbrudd i gamle strukturer på kort sikt, men på lang sikt betyr dette også at de mister viktige verktøy for å undertrykke massene. Nye folkelige protester, opprør, væpna kamp og revolusjoner vil reise seg mot imperialistene og deres lakeier, og dermed blir den desperate jakten på profitt nok et eksempel på at imperialistene graver sin egen grav.
Les også:
Referanser:
Sudan – Siste nytt – NRK
Sudan
Et katastrofalt år for Sudan | Flyktninghjelpen
FN frykter at hundretusener kan sulte i hjel i Sudan – NRK Norge
Who was behind one of the deadliest attacks in Sudan?
Sudan is burning and foreign powers are benefiting – what’s in it for the UAE
Civil War in Sudan: a Long Delayed Response of the International Community? | IRIS
How Sudan’s Wars of Succession Shape the Current Conflict – Foreign Policy Research Institute
Struggle for Sudanese oil, gold and territory sets up Libya-style split: analysts | S&P Global Commodity Insights
Struggle for Sudanese oil, gold and territory sets up Libya-style split: analysts | S&P Global Commodity Insights
Sudan talks to Chinese firms for help in Darfur oil exploration
Sudan civil war: imperialism out of Africa – Revolutionary Communist Group
The war in Sudan from a left perspective : Peoples Dispatch
Blame South Sudan’s Civil War on Elites, Not “Ethnic Tensions»
US imperialism is driving millions of people to flee their homes across the world
Letter From Khartoum – CounterPunch.org
Starvation in Sudan – CounterPunch.org
Why Is the World Ignoring a Looming Genocide in Sudan?
How Sudan’s Wars of Succession Shape the Current Conflict – Foreign Policy Research Institute
Sør-Sudan utsetter valget – og demokratiet
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.