Tjen Folket Media
  • Nyheter
    • Krigen i Ukraina
    • Aktiviteter
    • Innenriks
    • Norden
    • Europa
    • Asia
    • Afrika
    • Nord-Amerika
    • Latin-Amerika
    • Midt-Østen
    • Internasjonalt
  • Film
  • Om oss
    • Om oss
    • Kontakt oss
  • Bidra
  • Teori
    • Revolusjonær teori fra Norge
    • Klassiske tekster
  • Lenker
    • Arkiv
    • Nettsider
  • English
Tjen Folket Media
Tjen Folket Media
  • Nyheter
    • Krigen i Ukraina
    • Aktiviteter
    • Innenriks
    • Norden
    • Europa
    • Asia
    • Afrika
    • Nord-Amerika
    • Latin-Amerika
    • Midt-Østen
    • Internasjonalt
  • Film
  • Om oss
    • Om oss
    • Kontakt oss
  • Bidra
  • Teori
    • Revolusjonær teori fra Norge
    • Klassiske tekster
  • Lenker
    • Arkiv
    • Nettsider
  • English
  • Teori

Sandra Lima om den seksuelle undertrykkelsens klassekarakter

  • 31. juli 2026

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.


Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND) fra 2025. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

For nesten 10 år siden snakket MFP-lederen Sandra Lima med AND om den seksuelle undertrykkelsens klassekarakter.

I anledning den internasjonale proletarkvinnedagen, som feires 8. mars, gjengir ANDs redaksjon et intervju med den proletariske lederen Sandra Lima. Intervjuet ble gjennomført i 2016, på bakgrunn av opprøret etter en brutal gruppevoldtekt mot en 16-åring. Under samtalen snakket lederen for Folkets kvinnebevegelse (MFP) med oss om problemet med seksuell undertrykkelse og om hvordan folkets kvinner, i tillegg til demokrater og revolusjonære, bør forholde seg til hele det aktuelle spørsmålet. Nedenfor gjengir vi teksten fra intervjuet slik den ble publisert.

Som en fortsettelse av debatten som ble innledet i forrige utgave av AND om den brutale gruppevoldtekten som en 16-årig jente ble offer for i Rio de Janeiro, har vi intervjuet Sandra Lima fra ledelsen i Folkets kvinnebevegelse (MFP). MFP er en revolusjonær kvinneorganisasjon som AND følger, og som fungerer som referansepunkt for en vitenskapelig og revolusjonær stilling rundt kvinnespørsmålet og de revolusjonære kvinners kamp for sin emansipasjon, i revolusjonens tjeneste.

Siden forrige utgave av AND er to mistenkte for forbrytelsen blitt pågrepet: Lucas Perdomo Duarte Santos, 20 år, og Raí de Souza, 22 år. Sivilpolitiet, som er like demoralisert som hele den gamle staten, måtte ty til manøvrer for å vinne tilliten til de opprørte kvinnene og byttet ut politistasjonen som hadde ansvaret for etterforskningen. Saken ble overført til politistasjonen for barn og ungdomsofre (DCAV), og den daværende ansvarlige politisjefen Alessandro Thiers ble fjernet fra saken. Det er verdt å merke seg at nettopp denne Alessandro Thiers var politisjefen som sto bak arrestasjonen av de 23 aktivistene i 2014 for å ha protestert mot FIFA-festen i Brasil.

Ifølge MFP-koordinatoren bør ikke kvinner og folket ha noen illusjoner om politiet. «Historien viser at politiet har voldtatt politiske fanger i Brasil og over hele verden, og også ‘vanlige’ fanger kommer stadig med slike tiltaler. Kvinner som har blitt utsatt for vold blir bagatellisert og trakassert på enhver politistasjon. I akkurat dette tilfellet skjedde det at jenta ble utsatt for psykisk vold av politisjefen», fastslo hun. Og hun la til: «Politiet ble opprettet og blir betalt for å undertrykke, drepe, arrestere, slå ned på folket og for å voldta folkets kvinner også. Når det gjelder politiet, gjenbekrefter jeg alltid at jeg mistror dem, mistror dem igjen og, til slutt, mistror dem enda en gang. Dette er holdningen til det store flertallet av folket.» Dette er så sant at demonstranter under en protest 1. juni i Rio de Janeiro kastet steiner og maling mot politistasjonen. [se side 9]

Om rettferdigheten i den gamle staten minnet Sandra om: «Vi ser at det aldri har vært noen beskyttelse av kvinner fra denne gamle staten, tvert imot. I straffeloven fra 1988 var det kun snakk om voldtekt hvis det forelå penetrasjon og tilstedeværelse av sæd; hvis kvinnen skrek og voldtektsmannen kvelte henne slik at hun døde, ble det ikke ansett som drap, men kun som voldtekt».

Gribbene sirkler rundt åtselet

I kjølvannet av den forferdelige voldtektssaken har pressemonopolet i raskt tempo gått i spissen for å sette tonen for hvordan saken skal behandles, i tråd med opportunismen i alle dens sjatteringer.

Pressemonopolet, med sin sensasjonspregede litani og sin forvandling av ulykken til en vare der formålet er seertall, skaper forvirring i folks hoder og reduserer problemet med kvinneundertrykkelse i denne konkrete voldtektssaken, som om alle kvinners problemer kunne løses bare ved å fremme medielynsjing og arrestere nettopp disse forbryterne, og ikke ved å kjempe mot hele dette råtne systemet, mot hele den gamle ordenen.

Ifølge Sandra Lima «begynner mediene med å si at det var en gruppevoldtekt, men nevner så midt i nyhetsinnslaget at jenta var 16 år og hadde et barn på tre år, for å så tvil om hvorvidt det faktisk var et voldtekt eller ikke».

Hun understreket også at kvinner ikke bør ha noen illusjoner om PTs [Arbeiderpartiet. Oversetters anm.] opportunisme. Under demonstrasjonene mot forbrytelsen forsøkte PT uten hell å lansere et slagord mot riksrettssaken mot Dilma, med påstand om at den var «machismo».

«Hva betydde det for kvinnene da Dilma ble valgt? Ingen representerer noe på grunn av sin fysiologi, men på grunn av sin ideologi! Bondekvinnene, som er de mest undertrykte i dette samfunnet, ønsker seg jord og kjemper for jord, men fra Dilma fikk de bare mer undertrykkelse og flere drepte bønder. Proletarkvinnene i byene har sett en økning i antall dødsfall blant sine unge sønner i favelaene og lokalsamfunnene over hele landet, hovedsakelig i Rio de Janeiro med UPP-ene». Hun la til: «Riksrettssaken mot Dilma er ikke machismo. Det er en strid mellom fraksjonene i de bestående herskende klassene, og PTs praksis er tydelig, for aldri før har så mange arbeidsfolk blitt drept – et faktum som skjules under dekke av ‘å regjere for alle’, ‘slutt på fattigdom’ og ‘ny middelklasse’».

Seksuell undertrykkelse

Sandra forteller at det er feil å snakke om «voldtektskultur» som noe subjektivt og kulturelt, som om det ikke krevde en tilintetgjøring av det gamle samfunnet: «Det finnes ingen ‘voldtektskultur’. Det finnes en særegen undertrykkelse av kvinner innenfor den allmenne undertrykkelsen av folket.»

Om voldtekt og seksuell vold mot kvinner forklarer Sandra:

«I samfunnet hersker det en tanke om at mannen kan disponere over kvinnens kropp, uansett om kvinnen ønsker det eller ikke: det er et eierforhold. Og dette er ikke noe som er spesifikt for mannen. Dette er en materialisering av den ideologien som dominerer i dette samfunnet. Borgerskapets ideologi pålegger at kvinnen er en annenrangs borger og må behandles som sådan. Proletarkvinnene er, på grunn av en objektiv – og åpenbar – situasjon, det svakeste leddet [i forhold til den borgerlige og utbyttende kvinnen] og lider fullt ut under seksuell undertrykkelse».

Undertrykkelsen av kvinnen er en del av den allmenne undertrykkelsen av det brasilianske folket under storborgerskapet og godseierne, imperialismens, hovedsakelig yankee-imperialismens, lakeiere. Den utgjør enda et stort fjell som de revolusjonære, demokratiske og patriotiske kvinnene av vårt folk må tilintetgjøre ved å organisere seg og med besluttsomhet kaste seg inn i massenes kamp for frigjøring. Frigjøringen av kvinner kan bare seire som en del av hele folkets frigjøring.

Ved å forklare at vold mot kvinner bare er en form for seksuell undertrykkelse og ved å rette oppmerksomheten mot denne undertrykkelsen i sin alminnelighet, argumenterer hun: «For eksempel blir kvinner i de arbeidende klassene mer undertrykt enn menn av samme klasser; de utfører samme arbeid med samme arbeidsintensitet, men får lavere lønn.»

Et klassespørsmål

Sandra understreket den seksuelle undertrykkelsens klassepreg og forklarte at «hvis arbeidsgiveren kan få arbeiderens kone til å arbeide gratis gjennom husarbeid, trenger han [arbeidsgiveren] ikke å bære de økonomiske kostnadene ved alt dette arbeidet, siden arbeidsmannens kompanjong utfører det og sikrer arbeidsmannens overlevelse uten at arbeidsgiveren bruker en cent ekstra. Det er det vi i MFP kaller usynlig arbeid, for i tillegg til å være gratis, er det en uendelig syklus som verken får anerkjennelse eller lønn». Hun konkluderte med å si: «Derfor vil undertrykkelsen av kvinner først ta slutt med kommunismen og slutten på undertrykkelsen av én klasse av en annen».

MFP deltok aktivt i demonstrasjonene mot voldtekt i Rio de Janeiro og fremmet slagordet «Vekk kvinnens revolusjonære raseri!»

Les også

MFP: Heder og ære til kamerat Sandra Lima!
8. mars: Til minne om kamerat Sandra Lima
Kamerat Remís Carla – Til stede i kampen!
MFP: Kvinnenes rolle i slaget ved Barro Branco
Omtale: Den røde kvinneavdelingen (1960)

Referanse

Há quase 10 anos, dirigente do MFP Sandra Lima falava ao AND sobre o caráter de classe da opressão sexual – A Nova Democracia


Kjære leser!

Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.

Related Topics
  • A Nova Democracia
  • AND
  • Brasil
  • Folkets Kvinnebevegelse
  • Kvinnenes emansipasjon
  • MFP
  • Patriarkat
  • Sandra Lima
Tjen Folket Media
© 2024 Tjen Folket Media

Input your search keywords and press Enter.