Servir ao Povo, Brasil: To viktige dokumenter fra CPI (Maoist)

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Denne introduksjonen til to indiske dokumenter vi selv har publisert oversettelser av her og her, publisert på den brasilianske bloggen Servir ao Povo (portugisisk for Tjen folket) 28. juli 2026, er oversatt til norsk av en av TFMs bidragsytere basert på en automatisk oversettelse til engelsk. Oversettelsen er ikke offisiell, alle feil og mangler ved oversettelsen er våre.

To viktige dokumenter fra CPI (Maoist) mot likvidasjonisme, revisjonisme og postmodernisme (juni 2026)

Av Servir ao Povo
28. juli 2026

Introduksjon fra bloggen: Vi publiserer her to dokumenter fra Indias Kommunistiske Parti (Maoistene). Det første «Avslør den høyreopportunistiske, likvidasjonistiske linjen til renegatene Vishwavijay, Seema Azad og deres like! Knus opportunismen-likvidasjonismen-revisjonismen i den revolusjonære leiren! Gå frem for å implementere den sentrale oppgaven besluttet i August 2024 PB-resolusjonen!», og den andre, «Postmoderne opportunisme», begge fra juni 2026.

Her håndterer vi ikke bare et indisk spørsmål, noe som i seg selv ville vært nok til å betrakte det som av den største viktigheten. Dette inngår også i en internasjonal kamp, hvor det titanske arbeidet til de indiske maoistene i forsvaret av maoismen er inkludert som en del av kampanjen for maoismen initiert av formann Gonzalo i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Derfor, og enda mer av den grunn, er disse to grunnleggende stykker lesning, som vi anbefaler til alle revolusjonære aktivister i vårt land. Signert av Koordineringskomité Nord (NCC), som har utført viktig arbeid i India og har blitt en bastion i forsvaret for partiet og en festning for venstresida i den akutte tolinjekampen, er dokumentene et kraftig slag mot opportunisme og revisjonisme, og disses overlevelse innenfor rekkene av CPI (Maoist) i forløpet av kampen mot den opportunistiske, likvidasjonistiske og revisjonistiske høyrelinjen anført av Sonu-Satish-Devji og Balraj, så vel som disses nyeste forsvarere: Vishwavijay og Seema Azad, med sine postmodernistiske «nyvinninger».   

Av særskilt viktighet er demarkasjonen de indiske maoistene gjør når de slår fast at hovedfaren for den proletariske revolusjonen er revisjonismen, både innad i landet og internasjonalt: «Vi må huske at høyreopportunismen er hovedfaren for oss. Vår sentralkomités politiske byrå [CC-PB] pekte også ut høyreavviket som en av årsakene til tilbakeslaget.» De indiske maoistene, med visdommen gitt av formann Mao til den internasjonale kommunistiske bevegelsen, advarer om at de uforbederlige høyrefolka alltid fremstiller seg selv som forkjempere for «anti-radikalisme» i kamp mot «dogmatisme», mens de i virkeligheten bekjemper venstrelinja som om den var «radikalisme» og da altså bekjemper den proletariske linjen. «Men noen i det opportunistiske sjiktet papegøye-plaprer at venstreopportunismen er like farlig for partiet. Denne vektleggingen av venstreopportunisme er i praksis et dekke for å tilsløre deres egne angrep på den ekte marxistiske linjen. De har gått så langt til høyre at den korrekte marxistiske stien fremstår som venstre[-avvikersk] for dem.» Til slutt, med de indiske maoistenes advarende ord: selv om dogmatisme bør kritiseres uansett hvor den opptrer fordi den er skadelig for venstresidens rekker og forårsaker ødeleggelse, «har den [dogmatismen] under de nåværende forholdene, fordi det ikke finnes noen venstreavvikersk politisk kraft i vårt land eller på verdensnivå, minimal påvirkning» (vår uthevelse). Det innsiktsfulle CPI (Maoist) minner oss på at det er nødvendig å huske at mens «Dogmatisme er en refleksjon av småborgerlig ideologi innenfor partiet» er ikke det samme tilfellet for revisjonismen som er «tvers igjennom borgerlig ideologi» (høyreopportunisme og revisjonisme). De som hevder de er kjempere i kampen mot dogmatismen før og foran revisjonistisk høyreopportunisme, opptrer med fordekte mål, rett og slett. Vi stadfester derfor ettertrykkelig det formann Mao allerede har slått tydelig fast: revisjonismen forblir hovedfaren for den proletariske revolusjonen.

Høyreavvik og revisjonistiske standpunkt er dermed målskiven for disse CPI (Maoist)-dokumentene. Her fører partiet for eksempel kamp mot de som «Forsøker å gjøre partiet legalt og åpent ved å desertere fra undergrunnslivet og den væpnede kampens sti. Dette gjør de ved å stille spørsmål ved undergrunnsmetodene og argumentere for at åpent arbeid kanskje er like viktig.» Dokumentet kritiserer også de som «Vektlegger demokratiets betydning på bekostning av sentralismens viktigere rolle i partiets demokratiske sentralisme» og som motsetter seg sentraliseringen under deres respektive partilederskap for å kunne strukturere sine egne «selvstendige kongedømmer», deres egne føydale makt, akkurat som Stalin kjempet mot de «demokratiske sentralistene» som fremmet demokratiet for de store herrene, den individuelle makten til å erstatte en person med en annen, og ikke arbeidernes demokrati, som skaper dype bånd mellom partiet og massene og dermed tillater dem å delta effektivt i transformasjonen av sin virkelighet. Videre kjemper partiet mot de som går imot partiets standpunkter angående seksualitet, og kritiserer dem som er «for fri kjærlighet og fri sex. De er for seksuell anarkisme», som Lenin allerede kritiserte i begynnelsen av det 20. århundret. De kritiserer dem som anklager partiets standpunkt «til seksuell opportunisme og LHBT-spørsmål» for å være «føydalt og patriarkalt», mens det i virkeligheten er de som fastholder et borgerlig standpunkt som behandler mennesker som objekter som kan nytes. De slår fast at partiet fastholder at «ord som gender og queer er postmoderne imperialist-sponsede, markedstilpassede og borgerlige konsepter og dermed må avvises. Istedenfor bør vi bruke ordet kjønn [sex], som i seg selv er brukt som en fremstilling av biologi såvel som de sosiale aspektene av kjønn», og at, i fravær av tungtveiende biologiske forhold som motiverer ønsket om kjønnsskifte er et slikt ønske «grunnleggende sett en markedsdrevet imperialist-sponset og postmoderne ideologisk trend». 

CPI (Maoist) fordømmer, særlig i forbindelse med likvidasjonisten Vishwavijay, at «Han var forøvrig aldri for å bygge partiet, han holdt partistrukturen amorf, det var aldri et konkret legeme som hadde jevnlige møter og tok konkrete beslutninger.»; han var en person som ønsket «å styre sitt enmannsshow – han skal beslutte alt og alle andre forventes å følge etter.» En herremannsanarkist som kaller det «diktatorisk» når partiledelsen intervenerer for å lede arbeidet. En rotte som da «partiet begynte å stille spørsmål ved hans praksiser dannet han en antiparti-gruppe mot lederskapet» og selvsagt rettferdiggjorde alt som «å kjempe mot venstreavvik», med tvers gjennom falske argumenter for å opprettholde sitt latterlige rykte. Hans kone, som fulgte ham i hans kontrarevolusjonære bestrebelser, beskrives også som en «forræder» av de indiske maoistene: «De er hardnakket bestemt på å angripe partiets gjenopplivingsprosess». Seema og Vishwavijay «forsøker å bygge enhet med alle de hemmelige agentene, statsagentene og forræderne som befinner seg i og rundt Venugopal-Balraj-leiren. Enhver som er mot ug-parti-bygging er Seemas venn.» CPI (Maoist) fordømmer at hun møttes med en CIA-agent og kollaborerte med henne i å angripe og diskreditere NCC, som har signert dokumentet. De indiske maoistene lover at de vil få sin straff.

All kritikk fra de indiske maoistene er som et gjennomborende skudd, som ikke bare rammer den revisjonistiske høyresiden som kjemper mot CPI (Maoist) i India, men også de falske og såkalte forsvarerne av folkekrigen i India og andre revisjonister i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Men disse høyreelementene i den internasjonale kommunistiske bevegelsen vil selvsagt ikke anklage de indiske maoistene for å være «militarister», «sekterister», «terror-konspiratører» som de gjør mot venstresida i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, som de kaller «gonzaloister». De ville ikke anklage indiske maoister for å avskaffe partidemokratiet, for å være «autoritære». De vil ikke anklage dem for å være «konservative» fordi de ikke aksepterer uregulert, promiskiøs borgerlig seksuell praksis, den postmodernistiske seksuelle adferden, eller tilogmed prostitusjon blant militante. De vil ikke gjøre dette umiddelbart, for høyresida ønsker tross alt å gjemme seg bak det falske forsvaret av CPI (Maoist) for å fremstille seg som maoister og forlede nybegynnere og de ustø. Men dette gjelder bare opp til et visst punkt, når de vil begynne å kakle som høns (den kapitulasjonistiske og revisjonistiske høyreopportunistiske linja i Peru [LOD], Avakian i USA, Prachanda i Nepal) om at folkekrigen i India også ble «beseiret», at India er et «oppadstigende kapitalistisk land», at det virkelige kommunistpartiet der er den legalistiske revisjonistiske gruppen, banden av forræderske kapitulanter [bestående av] Balraj-Sonu-Satish-Devji-Vishwavijay-Seema osv. Da vil de, enda en gang, forlate skipet i vanskelige tider og glemme, som om de aldri har hørt det, alle de store lærdommene de indiske kameratene har betalt for med blod og hvordan den uovervinnelige folkekrigen har tjent den proletariske verdensrevolusjonen. De vil begynne å angripe den og omtale de som fortsetter den som «ekstremister», «fanatikere», og andre stygge merkelapper. Dette er ikke noe nytt, for de har gjort det samme på fordekt og opportunistisk vis overfor folkekrigen i Peru, og det samme med det revisjonistiske forræderiet i Nepal, som  fremførte diplomatiske overturer til sine uekte avkom. Siden de i sine egne land ikke gjør noe annet enn å bruke pseudo-revolusjonære fraser til å fordømme de som faktisk mobiliserer massene med taktikken for revolusjonær vold og i å bekjempe all opportunisme, søker de med sitt falske forsvar for CPI (Maoist) siste og eneste utvei for å unngå bli avslørt overfor den internasjonale kommunistiske som det de er: revisjonister, likvidatorer, forrædere og, til og med enkelte av dem, informanter.

Avslør den opportunistiske og likvidasjonistiske høyrelinjen til renegatene Vishwavijay, Seema Azad og deres like!

Knus opportunismen, likvidasjonismen og revisjonismen i arbeidernes og folkets bevegelser og i den internasjonale kommunistiske bevegelsen!

Les mer: