Bokomtale: «Sillage choppers and snake spirits» av Dao-Yuan Chou

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

«Sillage choppers and snake spirits» er en spennende biografisk fortelling om to amerikanere som ved slutten av andre verdenskrig reiser til Kina for å se med egne øyner hva den kinesisk revolusjonen tilbyr.

Boken er skrevet av kineseren Dao-Yuan Chou som skrev biografien deres gjennom flere intervjuer med de to. Det har til nå blitt utgitt tre utgaver av boken. Boken går gjennom de største høydepunktene til den kinesiske revolusjonen gjennom synspunkt til de to amerikanerne. Fra KKPs seier i den nydemokratiske revolusjonen, til landets oppbyggelse under det store spranget fremover og tilslutt den Store Proletariske Kulturrevolusjonen, og særlig med vekt på hvordan den påvirket internasjonale kamerater i Kina.

Tittelen til boka «Sillage choppers and snake spirits» («Fôrhøstere og slangeånder») kommer fra deres arbeid i den kinesiske jordbruken med å utvikle Kinas første fôrhøster, slangeånder kommer fra et kallenavn for revisjonister i kulturrevolusjonen.

Boken følger de to amerikanere:

Den første er Sid Engst fra en bondefamilie med dårlig råd i New York. Etter å ha lest boken «Rød stjerne over Kina» av Edgar Snow, reiser han til Kina i høyden av folkekrigen som del av den amerikanske nødhjelpen til Kina. I prossesen oppdager han den massive fattigdomen i Kina som imperialismen, hovedsakelig USA-imperialismen, påfører det kinesiske folket. Han slutter seg til kommunistene og reiser til de frigjorte områdene. Han setter flere ganger sitt liv på spill for å forsvare den kinesiske revolusjonen. Blant annet i en hendelse der han setter livet på spill og håper ut i en elv for å redde forskyninger mens de blir jagd av Koumintang soldater.

Den andre er Joan Hinton, en slektning av den godtkjente William Hinton (en forfatter som skrev mye om det røde Kina). Hun var en dyktig forsker som blant annet jobbet på Manhatten-prosjeketet og gir mange fascinerende og interne detaljer om prosjektet fra innsiden. Etter hun ser med egne øynene atombombens terror i Japan, slutter hun i arbeidet og reiser til Kina for å møte Sid, der hun ender opp med å jobbe i undergrunnen for KKP.

Tilslutt gjennforenes de to amerikanerne før den nydemokratiske revolusjonens seier (1949). De gifter seg, begge to lærer seg etterhvert kinesisk og Sid blir medlem av KKP. De to reiser flere steder over hele Kina fra de mongolske stepper til jordbruken i Xi’an, og bruker sine ferdigheter og kunnskap fra den amerikanske gårdsbruken og forskningen til å tjene folket. Boken forteller i detalj om alt det ulike arbeidet de utførte. De bosetter seg tilslutt i Beijing og får 3 barn.

De to amerikanerne forteller at rett før begynnelsen av kulturrevolusjonen blir de stadig unormalt behandlet, og de blir tvunget til å bo på et luksuriøst hotel i Beijing. Sammen med nærmest alle av utenlandske venner i Kina nektes de å forlatte hotellet uten escorte og blir nektet å komme i kontakt med de kinesiske massene og å jobbe side om side med dem.

Kulturrevolusjonen initieres og boken gir et bilde av hendelsene i Beijing, formann Maos veggavis «Bombarder hovedkvartet», og etableringen av Kulturrevolusjonsgruppa. Den gir et bilde av konfliktene rundt utgivelsen av teatertstykket «Hui Rui avsettes fra embetet» og kampene som dermed førte til avsettelsen av Beijings ordfører Peng Zhen, en lakeier for erkerevisjonisten Liu Shaoqi.

Etter dette oppdager de at grunnen til at Kinas utenlandske venner hindres fra å delta i revolusjonen skyldes ingen andre enn renegaten Liu Shaoqi og hans kontrarevolusjonære bande. Motivert av de millionervis av veggavisene som blir skrevet på denne tiden bestemmer de amerikanske revolusjonære i Kina seg for å skrive sin egen veggavis for å fordømme behandlingen påført dem av høyrelinjen. De skriver om hvordan de hindres i å arbeide med de kinesiske massene og nektes å virkelig ta tak i Mao Zedongs tenking, samtidig som de blir tilbudt enorme goder og et luksuriøst liv på dette hotellet. De angripper dette som krusjtsjovistisk revisjonisme og forlanger å virkelig få delta i revolusjonen. Veggavisen henges opp over byen og den blir lest formann Mao som snakker om den med entusiasme, de utenlandske revolusjonære forlatter hotellet og blir satt i arbeid med massene over hele Kina.

«Jeg er enig med denne veggavisen (…) Utenlandske revolusjonære og deres barn bør behandles på samme måte som kinesere. Det bør ikke være noen forskjeller. Til alle som ønsker å bli behandlet likt, vær så snill å gjør en henvendelse.» – formann Mao Zedong. (Vår oversettelse)

Etter dette forteller boken om de store hendelsene gjennom kulturrevolusjonen fra 1966 helt til det kontrarevolusjonære kuppet i 1976.

Bilde: Joan, Sid og deres barn under kulturrevolusjonen

Boken foreslåss til alle som er interesserte i å få et nærbilde på den kinesiske revolusjonen, særlig hvordan det var for noen født i et imperialistisk land slik som USA, noe Norge også er. Boken bør likevel leses med et kritisk syn, særlig med vekt på dens framstilling av slutten på kulturrevolusjonen. De to, særlig Joan, gir en manglende kritkk av den kapitalistiske restarausjonen og forstår den dårlig. De er kritiske til revisjonisten Deng Xiaoping (slik som de fleste kinesere var og er) men framstiller likevel revisjonisten Hua Guofeng som om han var en tragisk figur, lurt og utnytta av Deng. Samtidig er de nesten like kritiske til Jiang Qing og den rødelinjen som de er til Deng. De framstiller særlig Zhou Enlai, en sentrist, mer positivt en de andre. Likevel forsvarer de formann Mao og kulturrevolusjonen som overveldene positivt for Kina.

Selv med Joan og Sids mangler klarer deres biografi likevel å gi et godt bilde av livet til utenlandske i det røde Kina, som godt framstiller Kinas framgang under sosialismen, hvordan KKP dro Kina ut fra undertrykkelsen og i ti gylne år førte landet på kulturrevolusjonens vei. Boken går veldig nært inn på alle hendelsene under denne tiden og stiller da nesten like mange spørsmål som den svarer, noe som inspirer til dyppere studier av den kinesiske revolusjonen, hovedsakelig av formann Maos verker.

Les også: