Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av Resistência Camponesa fra 2010. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
La oss følge eksemplet til vårt folks helter
Den 19. mars er det to år siden bondelederen Francisco Pereira do Nascimento, kjent som Zé Bentão, gikk bort.
Zé Bentão var av bondeopprinnelse og ble født i Lábrea, i innlandet av Amazonas. Hans bestemor var indianer, og bestefaren hans kom, i likhet med tusenvis av andre fra Nordøst-Brasil, til regionen på gummiindustriens storhetstid. Han mistet moren sin veldig tidlig, og på grunn av mye lidelse rømte han hjemmefra sammen med sine yngre brødre for å beskytte dem mot volden og for å finne arbeid slik at de kunne overleve. Sammen med brødrene sine levde han mange år på gaten, og ofte måtte de spise rester de fant i søpla. Da de ble eldre, ble Bentão skilt fra brødrene sine.
Han arbeidet i mange år som lastearbeider og kokk på båtene som seiler på elvene Madeira og Amazonas, mellom Manaus og Porto Velho. Deretter begynte han å arbeide som gårdsarbeider, hvor han opplevde enda større lidelser – det harde livet preget av utnyttelse og overgrep som fattigbønder utsettes for under godseiernes og deres formanners jernhæl.
Zé Bentão var en allsidig arbeidsmann som behersket flere håndverk, blant annet kunsthåndverk. Han kunne flette av strå og andre plantefibre og lage ulike redskaper som hatter, kurver, samburás og balaios, i tillegg til smykker og pynt som halskjeder, øreringer, armbånd osv. Han var en dyktig skogsmann og kjente Amazonas-jungelen og dens hemmeligheter som få andre.
Zé Bentão – 2008
Han kom til Rondônia tidlig på 90-tallet på jakt etter arbeid på gårdene i regionen. Det var under okkupasjonen av gården Primavera, i kommunen Theobroma, at han for første gang kom i kontakt med den organiserte bondebevegelsen. Fra da av ble han en utrettelig forkjemper. Han innså raskt behovet for politisk forberedelse for å møte utfordringene i kampen. Dedikert og disiplinert i kampen, i arbeidet og i studiene, økte han stadig sin politiske formasjon og ble på kort tid en fremtredende leder i den kampvillige bondebevegelsen. Og slik, mens han overvant alle slags hindringer, oppdaget han årsakene til så mye utbytting, undertrykkelse og lidelse blant vårt folk, samt svarene på hvordan de kunne frigjøres.
Han spilte en viktig rolle i den interne kampen innen bondebevegelsen mot opportunismen til enkelte ledere i MCC. Sammen med andre kamerater deltok han i bruddet med opportunistene i MCC i 1999, noe som bidro til å fordype fornyelsen av bevegelsen. Kort tid etter ledet han grunnleggelsen og oppbyggingen av Fattigbøndenes forbund i Rondônia den 26. mars 1999.
Som militant og folkelig leder var han aktiv i flere regioner i delstaten Rondônia, hvor han overalt hvor han kom frem, avslørte urettferdighetene og de kriminelle handlingene som den borgerlige-godseierstaten begikk mot de fattigbøndene, og organiserte dem til kamp og produksjon. I utførelsen av sine oppgaver, stadig truet på livet, alltid forfulgt og fengslet flere ganger, lot han seg aldri knekke; tvert imot ble han stadig mer forbannet og mer villig til å kjempe og gi sitt eget liv for saken.
Zé Bentão ledet et av LCPs største gjensidige hjelpeprosjekter i Rondônia. Det var i Lamarca-leiren i 2003 og 2004 at rundt 150 alqueires [tilsvarende ca. 360 hektar. Oversetters anm.] ble ryddet og hugget ned. Et av prosjektene ble gjennomført på bare tre dager av 70 bønder som fjernet alt gresset og forvandlet 15 alqueires beiteareal til jord klar for såing. Den totale avlingen fra gjensidig hjelpegruppen nådde 342 tonn ris, mais og bønner!
Kameraten Zé Bentão var også en autentisk folkemusiker; han lærte seg å spille gitar på egen hånd og komponerte flere sanger om livet, drømmene og kampen til bøndene og andre arbeidsfolk.
I de siste månedene før han døde hadde han trukket seg tilbake fra ledelsesaktiviteter for å konsentrere seg om jordbruksarbeidet på sin jordlapp, der han bodde sammen med sin kone og døtrene.
Med Zé Bentãos død mistet den folkelige og revolusjonære kampen en av sine mest selvoppofrende militante, en standhaftig forsvarer av fattigbøndenes og alle arbeidsfolks interesser. Zé Bentão var en iherdig forsvarer av arbeider-bondealliansen, en selvoppofrende forkjemper mot den gamle brasilianske storborgerskaps- og godseiersstaten og mot imperialismen. Som en utrettelig forkjemper mot all opportunisme forsvarte Bentão ivrig den revolusjonære kampens vei for å forandre vårt samfunn og bygge en ny verden.
Les også:
Referanse:
Sigamos o exemplo dos heróis do nosso povo – Resistencia Camponesa
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.