Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er uoffisielle oversettelser av 2 artikler publisert på A Nova Democracia (AND), om kamerat Pelé som gikk bort i 2021. Artiklene er også fra samme år. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsene er våre egne.
LCP: «Kamerat Pelé, til stede i kampen!»
Bilde: Kamerat Pelé. Kilde: LCP.
Notat fra AND:
Vi gjengir pressemeldingen som ble utgitt av Den nasjonale kommisjonen for Fattigbøndenes forbund den 9. desember, angående bortgangen til en av grunnleggerne av LCP i Rondônia [En delstat i det nordvestlige Brasil. Oversetters anm.], kamerat Pelé.
Vår kamerat Pelé, bonden José Fonseca de Araújo, født i Bahia [En delstat i det nordøstlige Brasil. Oversetters anm.], gikk bort i en alder av 52 år onsdag kveld den 8. desember 2021. Han led av diabetes og hjerteproblemer. Med støtte fra Folkehjelpen hadde han for noen år siden gjennomgått en operasjon som reddet livet hans i en kritisk situasjon. Det var vanskelig for dem som kjente ham å forestille seg at han kjempet mot så mange helseproblemer. Når som helst, hvor som helst, uansett vær, enten han sov under et presenningstelt eller et litt bedre sted, der massene ropte på LCPs støtte i den århundregamle kampen for jord, var Pelé der.
Munter, optimistisk, med en klar retning, i møter, med slagord, som motiverte de motløse, trøstet og tok imot de som hadde det vanskeligst – Pelé visste å skille mellom en motsigelse i folket og en motsigelse mellom folket og dets fiender. Selv om han av og til, på grunn av sitt gode hjerte, tok feil, unngikk han aldri å analysere problemet med ydmykhet. Ydmykhet var for øvrig det som preget denne «store karen» – fysisk stor, med en sikker stemme og modig – som alltid krevde av sine kamerater, i våre evalueringer, at de skulle snakke mens de så massene i øynene.
Pelé lot seg ikke intimidere i noen situasjon. De utallige gangene han, i sin rolle som talsmann for bøndene, deltok i høringer hos offentlige myndigheter, satte han de «myndighetene» som var satt inn for å lure, blidgjøre eller intimidere massene, på plass. Derfor gjorde Gersino José Filho, talsmann for godseierne i Pará, en gang et poeng av å identifisere ham. Det var ikke for moro skyld, men for å advare godseierne, politiet og leiesoldatene om faren som denne «negeren» fra LCP utgjorde for dem, sammen med massene i den regionen. Og gjennom hvor mange regioner Pelé reiste i Brasil… uten noensinne å glemme Rondônia, der det hele begynte.
Pelé begynte tidlig i kampen for jord. Ifølge ham selv var han allerede aktiv som 16-åring. Han støttet den heroiske okkupasjonen og motstanden i Santa Elina, Corumbiara, i 1995 [Les om motstanden i Corumbiara her. Oversetters anm.]. Han brøt med opportunismen og deltok i å grunnlegge Corumbiara-bondebevegelsen (MCC). Han spilte en viktig rolle i å avsløre avvikene i MCCs ledelse, for til tross for MCCs høye forståelse av kampen for jord, fantes det fortsatt hos noen ledere rester av opportunistiske praksiser og metoder arvet fra den tidligere organisasjonen. I dette avgjørende øyeblikket i den brasilianske bondebevegelsens historie, næret av det generøse blodet fra den heroiske bondemotstanden i Santa Elina, stilte Pelé seg bak behovet for et radikalt brudd med alt det gamle. I en hard og voldsom kamp sammen med massene banet dette bruddet med bruk av forcéps [et medisinsk redskap brukt i fødselshjelp for å hjelpe i å lede barnet ut av fødselskanalen. Oversetters anm.] plass for VÅR VEI [Grunndokumentet til LCP. Oversetters anm.], som dannet Fattigbøndenes forbund (LCP), som deretter organiserte seg over hele Brasil. Pelé er grunnlegger av LCP i Rondônia og Vest-Amazonas, og deltok i mange år i LCPs nasjonale kommisjon.
Pelé ble forfulgt og angrepet av «guaxebas», utsatt for attentatforsøk og ble minst to ganger truffet av skudd. Pelé ble arrestert flere ganger på ordre fra godseierne, men ble snart løslatt takket være massemobiliseringen som LCP gjennomførte. Parallelt med den ubarmhjertige forfølgelsen forsøkte opportunistene å koopterere Pelé med valgfarsens sirenesang. Gjennom en hard kamp preget av kritikk og selvkritikk overvant kameraten denne perioden og sverget nok en gang troskap til LCPs fane og agrarrevolusjonen.
Han påtok seg og gjennomførte oppgaver i alle regioner av landet, og bar LCPs fane og budskap i den vanskeligste fasen av kampen mellom den revolusjonære og den opportunistiske veien i bondebevegelsen. Og overalt hvor han kom, vant han beundring, respekt og kjærlighet fra massene. Og hatet fra våre fiender.
Pelé deltok i utallige erobringer av jord, i veisperringer, kongresser, møter, høringer, osv. Han forsvarte arbeider-bondealliansen og agrarrevolusjonen. Han ga flere ganger viktige intervjuer til A NOVA DEMOCRACIA, et tidsskrift han forsvarte med nebb og klør. Han var en ivrig tilhenger av Folkehjelpen. Han var en av LCPs representanter blant den opprørske kampungdommen i 2013 og 2014, på høydepunktet av mobiliseringene. Han deltok i internasjonale møter for advokater og forsvarere av folks rett til å kjempe for sine rettigheter, sammen med CEBRASPO og ABRAPO. Og nylig ledet han gjenerobringen av Fazenda Santa Lúcia, en uke etter den beryktede massakren i PAU D`ARCO i Pará i 2017.
Pelé forlater oss i en svært alvorlig situasjon der, under en brutal undertrykkelse, VÅR VEI fremstår som den eneste veien for den brasilianske bondebevegelsen. Vi kan ikke unngå å uttrykke vår indignasjon over måten hans død skjedde på. Pelé ble innlagt på sykehus tirsdag kveld og ble utskrevet onsdag morgen. Sent på ettermiddagen onsdag den 8. ble han innlagt på nytt, og få timer senere døde han. Var han egentlig i stand til å bli utskrevet, eller skjedde det på grunn av den totale mangelen på ressurser i dette helsevesenet som de kaller «offentlig», og som denne utbyttende skurkegjengen bare bryr seg om for å drive demagogi i pandemitider?
Til kamerat Pelé; til de pårørende han omfavnet i de siste årene av sitt liv, hans «lille store» kvinnelige kamerat og barna han adopterte som sine egne, som alltid respekterte, beundret og støttet ham i hans beslutning om å kjempe, kjempe og kjempe; til hans veiledere; til de tusenvis av folk og kamerater som vil sørge over hans bortgang og hedre ham, slik tusenvis av bondemasser vil gjøre i den nærmeste fremtid: vi skal fortsette å heve våre røde faner for agrarrevolusjonen stadig høyere; vi skal fortsette å styrke arbeider-bondealliansen stadig mer; vi skal spre millioner av hefter med VÅR VEI for å forme de kjemperne som banker på vår ydmyke dør som aldri før. Vi skal seire, Pelé. Denne seieren vil også være din.
Den nasjonale kommisjonen til Fattigbøndenes forbund, 9. desember 2021
Evig heder og ære til kamerat José Fonseca (Pelé)
Bilde: Kamerat José Fonseca, Pelé. Kilde: AND-databasen
Vår kamerat José Fonseca, kjent som Pelé, gikk bort om kvelden den 8. forrige måned, som følge av et hjerteinfarkt, i Couto Magalhães i delstaten Tocantins. Han ble dårlig på ettermiddagen og ble kjørt til sykehus, hvor han ble holdt under observasjon en stund før legen skrev ham ut. Han døde etter at han kom hjem. Uaktsomhet. Alt tyder på at de ikke engang tok et elektrokardiogram, for hadde de gjort det, ville de ikke ha skrevet ham ut. Noen timer før han døde, la han ut et bilde fra sykehussengen der han fikk intravenøs væske, og spilte inn en melding der han sa at han hadde hatt det svært dårlig og at han ville ha dødd hvis han ikke hadde skyndet seg til sykehuset. Ut fra det han fortalte i denne meldingen til sine venner, var det typiske symptomer på et hjerteinfarkt. Han befant seg i Tocantins, der han bodde, men familien hans i Rondônia ønsket å frakte liket dit og begrave ham der de bor, i Cujubim, nær Ariquemes.
Zezão, også kjent som Pelé, var en viktig leder for bondemassene, en tapper demokratisk revolusjonær, en urokkelig tilhenger og forsvarer av agrarrevolusjonen og nydemokratiet, samt den mest kjente militanten i Fattigbøndenes forbund (LCP). Selv om han utviklet sin politiske militans og sin kamp for jord i delstaten Rondônia, var han aktiv i flere andre delstater. Rett etter slaget ved Santa Elina ble Corumbiara-bondebevegelsen (MCC) opprettet, og den nye organisasjonens første erobring av jord var storbruket Primavera i Theobrama-regionen i Rondônia. Pelé var til stede under mobiliseringen og erobringen der. Gjennom de mange kampene og okkupasjonen av INCRA[Det nasjonale instituttet for kolonisering og jordbruksreform, oversetters anm.]-hovedkvarteret i byen Jaru i Rondônia var Pelé der – som alltid, kjempende. Kampen vokste med flere og flere okkupasjoner av store eiendommer i delstaten, og under en av disse, i Machadinho D’Oeste-regionen, ble Bondefamilieskolen opprettet, ledet av læreren Fausto Arruda [Grunnlegger av AND. Oversetters anm.]. Der, langt ute i verden, midt i jungelen, drev skolen etter et system der elevene vekslet mellom å tilbringe 15 dager på skolen og 15 dager på familiens gård. Familiene bidro med det de kunne, men snart produserte skolen alle slags matvarer takket være innsatsen fra lærere, elever, støttespillere og aktivister for utdanning. Kamerat Pelé var en fremtredende forkjemper for skolen og for å fortsette kampen for jorden.
Da den interne striden i MCC igjen blusset opp mellom to veier – klassekampen eller forsoningen – tok kamerat Pelé stilling til fordel for kampens vei. Slik tok MCC slutt og ga plass til Bondekampkommisjonene. Kameratene i Arbeider- og bondeforbundet (LOC), som hadde drevet frem MCC sammen med de som kjempet i slaget ved Santa Elina i sin virksomhet i den nordlige delen av Minas Gerais, hadde besluttet å dele opp organisasjonen etter land- og bygrunnlag. Kampen hadde allerede kommet langt, og forståelsen av jordbruks- og bondespørsmålet hadde modnet, slik at arbeiderkameratene kunne drive frem Arbeiderforbundet, mens de allerede hadde utallige bondeaktivister til å utvikle Fattigbøndenes forbund (LCP), og den første avdelingen av denne ble opprettet i den nordlige delen av Minas Gerais [En delstat i sørøst Brasil. Oversetters anm]. Blant mange kamerater var Pelé en av grunnleggerne av LCP i Rondônia.
Pelé hadde sin helt egen, svært personlige måte å forholde seg til folkemassene på; han var svært glad i folket og sin klasse. Han var ydmyk og lyttet til alle, og sa alltid til dem som opptrådte autoritært og arrogant overfor folkemassene at «ledere må være ydmyke og bøye hodet for folkemassene når de snakker».
Kamerat Pelé ble født i det indre av Bahia; familien hans flyttet til Redenção i Pará og deretter til Cacoal i Rondônia, da han fortsatt var ung. Hans engasjement i kampen for jord begynte sammen med familien og med støtte fra landpastoralet [Comissão Pastoral da Terra – CPT). Godset som var okkupert av familiene, blant dem kameraten og hans slektninger, ble daglig angrepet av leiesoldater. Den italienske presten Ezequiel, bekymret over godseierne vold og mot bøndenes vilje, bestemte seg for å dra til godseiernes hovedkvarter for å diskutere med forvalteren, og ble feigt skutt og drept. Folkets opprør var enormt, og leiesoldatene ble henrettet. På grunn av CPTs innflytelse meldte Pelé seg inn i PT [Arbeiderpartiet. Oversetters anm.] og ble en ivrig aktivist i partiet, helt til han møtte kameratene fra den daværende LOC under okkupasjonen av godset Primavera i november 1995, bare noen måneder etter slaget ved Santa Elina. I denne mobiliseringen deltok kamerat Pelé sammen med sine slektninger. Slik ble Acampamento Nelito dannet (til ære for Manoel Ribeiro av Corumbiara, som ble myrdet noen dager etter slaget ved Santa Elina).
På møtet i februar i år i LCPs nasjonale kommisjon (NK) ble han sterkt kritisert for å ha stilt som kandidat til bystyret, mens LCPs holdning er å boikotte denne valgfarsen. Pelé inntok en selvkritisk holdning og ble straffet med utestengelse fra NK frem til neste møte, hvor han igjen skulle vurderes. I denne perioden ble han forbudt å tale eller opptre på vegne av LCP. For noen dager siden var han i Triângulo Mineiro-regionen på et oppdrag fra NK, og han utførte dette godt. Kamerat Pelé har ytt mange tjenester til massene og den revolusjonære kampen, han var svært kjent i den folkelige bevegelsen i mange deler av landet og elsket av folket der han var aktiv; han var ikke en individualist og hadde heller ingen ambisjoner om personlig makt. Kamerat Pelé er et produkt av denne nye fasen i bondebevegelsen, akkurat som de fleste lederne i denne klassen. Han ble fengslet og torturert mer enn tre ganger, utsatt for flere skuddangrep og var forhatt av godseierne og den gamle statens undertrykkende organer. Pelé var en politisk leder med mange ferdigheter og stor dyktighet, helt typisk for de mest fremskredne bøndene. Hans bidrag til folkekampen var mange og svært viktige.
Kamerat pelé! Til stede i kampen!
Les også
Referanser
LCP: ‘Companheiro Pelé, presente na luta!’ – A Nova Democracia
Honra e Glória Eternas ao Companheiro José Fonseca (Pelé) – A Nova Democracia
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.