Bokomtale: Røde Strand

Bilde: Johan Strand Johansen.

Skrevet av en bidragsyter for TFM.

I 2025 ga Alf Skjeseth ut boken «Røde Strand – Johan Strand Johansens dramatiske liv». Boken bidrar til å kaste nytt lys over livet til en av de historiske lederne for Norges Kommunistiske Parti (NKP). Med boken og dens kildemateriale som grunnlag, er det mulig å få en kronologisk oversikt over viktige hendelser og perioder i Johan Strand Johansen liv og arbeid for partiet.

Barne-og ungdomsår

Johan Strand Johansen ble født 3. februar 1903 i Lysøysund på Fosenhalvøya i Trøndelag. Rundt 1910 flyttet familien til arbeiderbydelen Møllenberg i Trondheim. Da Strand var 18 år, meldte han seg inn i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), hvor han etter hvert ble valgt til leder for den lokale avdelingen. Strand var også en av de lokale lederne for NKPs barnelag, og skrev en rekke fabler til pioneravisen «Barnebladet». Her skrev han blant annet eventyr som tok standpunkt for arbeiderklassen. Blant annet skrev han om fattiggutten Per som ville slåss mot det undertrykkende trollet «Jeg vil ta plads i denne hær som skal dræpe trollet engang! Jeg vil være med og bære soldagen frem! Frem for lykken! Frem for kommunismen! Saa sprang han tilbake til byen for å fortælle kameratene sine hva han hadde drømt».

Strand fikk mange sentrale oppgaver i NKU, men også en rekke internasjonale oppgaver for partiet. Han ble tidlig herdet i tolinjekampen og sto i første linje i den harde klassekampen som ble utkjempet på gatene og i norske fabrikker. Han ble flere ganger dømt til fengsel. Blant annet fikk Strand ett års fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter da han sammen med andre arbeidere i Trondheim stormet og ryddet en streikebryterfest i 1924.

Han ble også en av de første norske kommunistene som fikk æren av å gå på Kominterns kaderskole i Sovjetunionen. Strand var en av de 89 norske kommunistene som ble tatt opp ved Sovjetunionens internasjonale universitet mellom 1926 og 1937. Han lærte seg også flytende russisk og ble godt kjent i hovedstaden Moskva. I 1931 flyttet han til Oslo, hvor han ble med i redaksjonen til avisa Arbeideren, NKPs hovedorgan.

Herdet i klassekampen

Johan Strand Johansen fikk tidlig viktige oppgaver for partiet. I 1931 ble han utsendt av ledelsen for å gå i spissen for en stor demonstrasjon på Menstad – det som historisk har fått navnet «Menstad-slaget». Demonstrasjonen, som besto av streikende arbeidere, ble angrepet av politiet, men i løpet av kun få minutter måtte politiet trekke seg tilbake, da arbeiderne forsvarte seg med full kraft. Etter konfrontasjonen kunne arbeiderne omorganisere seg og fortsette demonstrasjonen som planlagt. Demonstrasjonen var en suksess. Etter kampene den 8. juni kunne man lese i den borgerlige avisen Aftenposten at «Velbevebnede kommunistiske røde garder overmanner politiet ved Menstad».Strand ble etter demonstrasjonen dømt til ti måneders fengsel. I 1932, omtrent ett år etter Menstad-slaget, ble Johan Strand Johansen medlem i NKPs sentralstyre.

Krigstid

Strand ble allerede i september 1940 arrestert av norsk politi og den nazistiske okkupasjonsmakten, men ble løslatt i desember samme år. Da nazistene initierte sitt angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941, ble han arrestert igjen, sammen med andre sentrale kamerater i NKP. Johan Strand Johansen var 38 år da han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han satt i nesten tre og et halvt år. I løpet av denne tiden falt mange medlemmer av NKP. Strand fortsatte sitt politiske arbeid i konsentrasjonsleiren som organisator, blant annet i en illegal motstandsgruppe.

I Sachsenhausen og Neuengamme satt det ledere fra både Norges Kommunistiske Parti og Det Norske Arbeiderparti (DNA). Ifølge kildematerialet i boken ble norges politiske fremtid i stor grad planlagt og bestemt i konsentrasjonsleirene. Også en mulig sammenslåing av Norges Kommunistiske Parti og DNA, noe Johan Strand Johansen var tilhenger av, ble diskutert der. Også Einar Gerhardsen, som etter krigen ble Norges statsminister, satt i Sachsenhausen. Boken peker imidlertid på at Gerhardsen av uklare grunner ble overført til fangeleiren Grini i krigens siste fase.

Etterkrigstid

Johan Strand Johansen gikk direkte fra å være krigsfange til å ta fatt på omfattende oppgaver i norsk politikk. Ifølge kildematerialet i boken kommer det frem at han hadde tydelige helseplager etter krigen, men at dette ikke ble viet noen større oppmerksomhet.

Johan Strand Johansen skrev tre uker etter krigens slutt: «Da vi, en krets av venner fra DNA og NKP, i konsentrasjonsleiren Neuengamme satt sammen bak piggtråden i samtale om ønskeligheten og nødvendigheten av at de to partiene samlet seg i et enhetlig arbeiderparti, var det med glede vi kunne fastslå at vi alle sammen hade en bejaende innstilling til det spørsmål som ble drøftet».

19. juli 1945 ble Johan Strand Johansen sammen med partikameraten Kirsten Hansteen med i Norges samlingsregjering, hvor Strand ble utnevnt til arbeidsminister. Ved stortingsvalget i oktober samme år fikk NKP 11,9 % av stemmene.

På det første ordinære landsmøtet etter krigen i 1946 kom motsigelser knyttet til partiets ideologi, politikk og strategi for dagen. Disse motsigelsene ble skjerpet i årene frem mot landsmøtet i februar 1949.

Oppgjøret med det annet sentrum

20. oktober 1949 holdt Strand et foredrag for 270 tillitsvalgte i NKP med tittelen «Valgets lærdommer og kommunistenes oppgaver. Et oppgjør med det partifiendtlige sentrum». Furubotn ble her avslørt for å ha erstattet partiets politikk med sin«falske, høyreopportunistiske, trotskistiske, partifiendtlige politikk».Strand ledet oppgjøret mot «det annet sentrum». På sentralstyremøte 25. oktober trakk den høyreopportunistiske Furubotn-klikken seg og et nytt sentralstyre ble konstituert. Dagen etter sentralstyremøtet ble partikontoret i Oslo tatt tilbake og Furubotnikene kastet ut. Motstandskjemperne Asbjørn Sunde og Ragnar Sollie deltok i og støttet aksjonen organisatorisk. Johan Strand Johansen sa i ettertid: «Da de to partisanhøvdingene stakk hendene i lommen, måtte de utlevere sine hemmelige papirer og overlate plassen til oss».

Flytter til Sovjetunionen

Av helsemessige årsaker flyttet Strand Johansen til Sovjetunionen i begynnelsen av 1950-tallet, kun få år før den 20. partikongressen i Sovjetunionens Kommunistiske Parti (bolsjevikene) og kontrarevolusjonen. Det kan se ut som at Strand oppfordret Reidar T. Larsen via brev, til å føre kamp mot Emil Løvlien og Just Lippe, på bakgrunn av deres stilling til den 20. partikongressen. For øvrig kommer det frem fra brev gjengitt i boken at Strand tok posisjon mot Tito, noe som på den tiden sto i kontrast til de sovjetiske revisjonistenes positive innstilling til revisjonistene i Jugoslavia.

Strand gikk i samme tidsperiode kraftig til angrep på erklæringer og landsmøtevedtak som gikk inn for forsoning med borgerlige partier, og kalte det «opportunistiske avvik, som er blitt til under presset av borgerskapets angrep på det kommunistiske parti, et avvik som er i slekt med den revisjonisme, som nå fordømmes i hele den kommunistiske presse verden over».I 1958 sendte Strand tre artikler til partiet, som han ønsket å få på trykk. I et brev skriver han at formålet med disse var å få «især Just Lippe, men dessuten hele sekretariatet avslørt som høyreopportunister, som revisjonister».

Soldater uten befal?

En rød tråd i Johan Strand Johansens liv, så vel som for venstresiden i Norges Kommunistiske Parti, er deres forsvar av og troskap til Sovjetunionens Kommunistiske Parti (bolsjevikene) og Den Kommunistiske Internasjonalen. Det bør ikke undervurderes hvor viktig Stalin og Sovjetunionen var for at partiet ikke ble likvidert rett etter krigen i en sammenslåingsprosess med DNA, og for at venstresiden kunne hevde seg og bekjempe splittelsen i oppgjøret med det annet sentrum. Historisk sett må NKPs tette bånd til venstresiden i den internasjonale kommunistiske bevegelsen sees på som et av partiets styrker.

Men etter Josef Stalins død og kontrarevolusjonen i Sovjetunionen kan det se ut som at venstresiden i partiet står som soldater uten befal. Helt fra partiets konstituering i 1923 har NKP vært en del av en internasjonal krigsmaskin: Den Kommunistiske Internasjonalen. Når revisjonistene tar makta i Sovjetunionen, så det ut som at venstresiden i partiet var kraftig svekket og ikke evner å ta opp kampen mot kuppet. Det ser ut til at høyresiden i partiet utnyttet at store deler av partiets beste sønner og døtre falt under krigen, og at venstresiden manglet ledere.

Johan Strand Johansen gikk bort den 7. februar 1970 i Sovjetunionen. Han ble 67 år gammel.

Boken «Røde Strand» gir oss et omfattende innblikk i et liv fullt og helt dedikert til Norges Kommunistiske Parti. Boken har en rekke henvisninger til personlige brev, taler og artikler, i tillegg til arkivmateriale fra Sovjetunionen og Den Kommunistiske Internasjonalen. Kildematerialet kan gi noen bidrag til forståelsen av hvilken rolle Johan Strand Johansen har spilt i partiets historie. Forfatteren av boken sympatiserer ikke med marxismen, noe som også kommer frem i boken. Allikevel er boken nyttig og interessant til studier om en av lederne for den revolusjonære bevegelsen i Norge. En av bokens sterke sider er hvordan kildematerialet blir lagt frem og gjort tilgjengelig på en kronologisk og lettfattelig måte.

Les også:

Referanser:
Alf Skjeseth – Røde Strand – Johan Strand Johansens dramatiske liv
Reidar T. Larsen – Styrt fra Moskva?