Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Etter den økonomiske verdenskrisen i 2020 og Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, ble Europa rammet av dyrtid og energikrise. Med den siste yankee-krigen mot Iran er dyrtida tilbake, også i Norge.
Aggresjonen fra USA-imperialismen og deres lakei Israel har ført til en dramatisk økning av den globale oljeprisen. Et av Irans mektigste våpen i krigen er deres mulighet til å stenge av Hormuzstredet. 20 prosent av oljen til verdensmarkedet må passere her. Strupingen av dette stredet har nesten doblet prisen på et fat olje, når vi sammenlikner dagens pris med prisen i desember 2025.
Økte priser på drivstoff og matvarer
Umiddelbart har det ført til at prisen på diesel og bensin har økt dramatisk, men dette er bare begynnelsen.
Finansminister Jens Stoltenberg har tidligere uttalt: «Vi må forberede oss på at prisveksten stiger igjen, som en direkte følge av det vi ser der ute». Stoltenberg henviser til krigen i Ukraina og krigen i Midtøsten. Om krigen mot Iran blir langvarig er anslagene for prisvekst i eurosonen 4-5 prosent, sier Stoltenberg.
Den reaksjonære finansministeren uttalte også: «Norge er nå også en investeringsnasjon. Vi er blitt mye mer sårbare for svingninger i aksjemarkedet.»
Hos VG kan vi lese: «Eksperter advarer om at geopolitisk uro kan påvirke norske matpriser. Økende energikostnader og råvarepriser kan gi dyrere mat i butikkene. Dagligvarekjedene og matindustrien kan bli nødt til å håndtere høyere kostnader.» og «Når energipriser, transportkostnader og råvarer svinger kraftig, merkes det raskt i globale forsyningskjeder.»
Dette vil særlig ramme matproduksjonen og prisene på dagligvarer. For øvrig varsles det om at økt prisvekst (inflasjon) vil føre til at rentene hos bankene ikke settes ned – og at de tvert om kan bli satt opp om usikkerheten og prisveksten fortsetter å øke.
Fortsetter global trend med sterkt økende levekostnader
Nettavisen skriver at eksperten Christian Anton Smedshaug (Agri Analyse) advarer om vedvarende matprisvekst på Food-konferansen i Oslo. Her står det: «Matvareprisene har økt 30% på fire år grunnet globale kriser, og rammer barnefamilier hardest.»
Smedshaug sier til Nettavisen at det er ingen grunn til optimisme når man skal spå utviklingen fremover på dette området, og at prisøkningene er en global trend som er «veldig vanskelig å bryte» og at vi vil få flere «uforutsigbare sjokk».
Samme sted kan vi også lese at den generelle prisstigningen de samme fire årene har vært på 19 prosent.
Tjen Folket Media har tidligere publisert artikler om hvordan denne prisstigningen egentlig betyr økt utbytting. Det betyr at man får kjøpt mindre for lønna, selv om man jobber like mye som før. Det er særlig de fattigste som rammes hardest, når prisene på dagligvarer (samt drivstoff, transport og bolig) øker.
Smedshaug uttalte videre at årsakene til prisveksten på mat og drikke er «ettervirkningen av pandemien, energikrise, lav kronekurs, ekstremvær, Ukraina-krigen og deglobalisering av nye verdikjeder».
Samme sted står det: «Statistikkene viser at barnefamilier og personer med lavest inntekt opplever prisveksten som langt mer brutal enn gjennomsnittstallene antyder.» og «Selv om matpriser og lønn har steget omtrent likt over lang tid, har matvarene steget raskere enn lønna de siste par årene, noe som merkes ekstra godt for de som ikke mottar ordinære lønnstillegg.»
Kan føre til at rentene øker på nytt
Videre uttaler sjeføkonomer ifølge næringsavisen E24: «Energisjokket etter Iran-krigen kan gi økt inflasjon og rente». Der kan vi lese: «Norges Bank kan bli tvunget til å heve renten hvis energiprisene holder seg høye over tid, tror sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.»
Her står det også: «Flere analysemiljøer har i det siste mistet troen på rentekutt i Norge. Statistisk sentralbyrå har avblåst utsiktene til rentekutt i 2026, mens Nordea Markets venter renteheving i juni.» Willhelmsen sier til E24 at om energiprisene holder seg høye vil Norges Bank sette opp renten.
Fra krise og depresjon til oppgang og ny krise
Den kapitalistiske verdensøkonomien går inn i sykliske relative overproduksjonskriser med 8-12 års mellomrom. Forrige gang var i 2020. Tendensen siden 2. verdenskrig har vært at disse krisene blir dypere og dypere for hver gang, og at det er vanskeligere og vanskeligere for økonomien å komme seg ut av krisen og generere ny vekst.
Generelt består krise-syklusen i kapitalismen (de nevnte 8-12 årene) av fire faser: krise, depresjon, oppgang, og høykonjunktur. For oss ser det ut til at dagens imperialistiske kapitalisme har store problemer med å komme ut av depresjonen og inn i oppgang og høykonjunktur. Den såkalte «finanskrisen» i 2008 preget fortsatt mange land da verdensøkonomien ble kastet ut i ny krise i 2020.
Uansett: Byrden for krisene i kapitalismen veltes over på arbeiderklassen og de undertrykte nasjonene, og selv flere år etter krisa i 2020, fortsetter byrdene å øke for å generere ny vekst – som igjen vil lede til en ny og enda dypere krise.
Les også:
Referanser:
Stoltenberg varsler dyrtid for norske familier
Stoltenberg om krigen: – Vi må forberede oss på at prisveksten stiger – E24
Dagligvareekspert: – Nordmenn vil merke høyere priser snart
Spår prisøkninger: – Et sjokk
Kan bli norsk renteheving: – Selv en slutt på krigen er kanskje ikke tilstrekkelig – E24
Krever kutt i drivstoffavgiftene – E24
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.