Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den 5. mai 2026 er det 208 år siden Karl Marx’ fødsel. Karl Marx var grunnleggeren av proletariatets ideologi, marxismen, som har blitt utviklet videre til marxismen-leninismen-maoismen.
Lenin skrev i 1914 en tekst som gir en kort biografisk oversikt over Marx’ liv og alle de viktigste oppdagelsene til Marx:
Biografien over Marx’ liv viser en revolusjonær som ga hele sitt liv til det kommunistiske partiet og den proletariske revolusjonen, og som store deler av livet levde i dyp fattigdom som følge av dette bevisste og frivillige valget. Biografien viser også at Marx ikke «bare» studerte filosofi og økonomi, fulgte og analyserte den aktuelle politiske utviklingen i Europa og store deler av verden, ofte som journalist og skribent for aviser og tidsskrift, og ofret sin helse på å utformet sitt storverk Kapitalen, men også hvordan Marx viet seg til og selv deltok i organiseringen av proletariatet, særlig gjennom Kommunistenes Forbund (stiftet 1848) og Det internasjonale arbeiderforbundet, kjent som Den første internasjonalen (stiftet 1864).
Ved Karl Marx’ begravelse i 17. mars 1883 sa hans nærmeste kamerat og kampfelle Friedrich Engels at Karl Marx var en vitenskapens mann, men at han fremfor alt var en revolusjonær.
Overskriftene i teksten til Lenin om Marx’ lære indikerer hva Lenin mente var de viktigste spørsmålene i denne: Den dialektiske materialismen, den materialistiske historieoppfatningen, klassekampen, politisk økonomi (særlig verdi og merverdi), sosialismen og den proletariske klassekamptaktikken.
I sitt verk Staten og revolusjonen viser Lenin til et viktig sitat av Marx:
«I 1907 offentliggjorde Mehring i tidsskriftet ‘Die Neue Zeit’ (bind XXV, 2, s. 164) utdrag av et brev fra Marx til Weidemeyer, datert 5. mars 1852. Dette brevet inneholder blant annet følgende bemerkelsesverdige betraktning:
‘Hva meg angår, så er det ikke min fortjeneste å ha oppdaget klassenes eksistens i det moderne samfunn, og heller ikke kampen mellom dem. Borgerlige historikere hadde lenge før meg skildret den historiske utvikling av denne klassekampen, og borgerlige økonomer – klassenes økonomiske anatomi. Det nye jeg gjorde, var å bevise: 1) at eksistensen av klasser bare er knyttet til bestemte historiske faser i produksjonens utvikling (historische Entwiklungspliasen der Produktion), 2) at klassekampen nødvendigvis fører til proletariatets diktatur, 3) at dette diktaturet selv bare utgjør overgangen til avskaffelsen av alle klasser og til et klasseløst samfunn . . .‘
I disse ordene lyktes det Marx med slående klarhet å uttrykke, for det første den viktigste og grunnleggende forskjell mellom hans lære og læren til borgerskapets fremste og dypeste tenkere, og for det annet kjernen i sin lære om staten.»
Det er mange marxianere eller marxologer, som plukker det de kan like fra Marx’ verker, uten å anerkjenne at marxismen (i dag marxismen-leninismen-maoismen) er en helstøpt doktrine. Atter andre kaller seg «marxister», men fornekter marxismens kjerne, nemlig makt til proletariatet, det vil si makt til proletariatets diktatur og makt gjennom revolusjonær vold. Hele Marx’ livsverk kretset rundt denne aksen, fordi dette er det avgjørende spørsmålet for å avskaffe kapitalismen og dernest avskaffe alle klasser for alltid.
Å hedre Karl Marx’ minne fullt og helt, kan bare bety å vie seg til den samme kampen, uten småborgerlige reservasjoner, for å erobre makten til proletariatet gjennom revolusjon.
Les også:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.