Hovedbilde: Kamerat Osvaldão i Tsjekkoslovakia, 1962
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND), fra 2011. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
11. april: 39 år siden initieringa av Araguaia-geriljaen – Osvaldão: den svarte kommandanten av Araguaia
På midten av 1960-tallet begynte de første militantene fra BsKP – Brasils Kommunistiske Parti – å bli sendt til den sørlige delen av Pará [dvs. Araguaia. Oversetters anm.], kjent i folkemunne som «Bico do Papagaio». Dusinvis av revolusjonære militanter fra ulike regioner av landet kjempet i jungelen i den sørlige delen av Pará, sluttet seg til bøndene og befolkningen i regionen og initierte den revolusjonære væpnede kampen. Dette førte til at utbruddet av den væpnede kampen 11. april 1972 fikk gjenklang over hele landet og i utlandet.
«I over to år pågikk det en bitter kamp. Hæren gjennomførte tre store og omfattende felttog, i samarbeid med luftforsvaret, marinen og militærpolitiet, og med moderne våpen og omfattende materielle ressurser. I det første – i april/juni 1972 – satte Hæren inn 5 000 mann; i den andre – i september/november 1972 – ble 15 000 menn satt inn; i den tredje, fra oktober 1973 til mai 1974, ble 5 000 til 6 000 soldater mobilisert» [fra dokumentet Gloriosa jornada de luta, 1976].
Nesten alle Araguaia-geriljasoldatene falt i kamp. En av de høyeste blant dem var kommandanten for avdeling B, Osvaldo Orlando da Costa – kjent som «Osvaldão» – ikke bare fordi han var nesten to meter høy, men også på grunn av hans kvaliteter som en kriger, hans kommunistiske standhaftighet og urokkelige tilknytning til bonde- og elvebreddbefolkningen.
Osvaldo Orlando da Costa, sønn av José Orlando da Costa og Rita Orlando dos Santos, ble født 27. april 1938 i Passa Quatro, Minas Gerais [En delstat nordøst i Brasil. Oversetters anm.].
Mellom 1952 og 1954 bodde han i São Paulo, hvor han fullførte grunnkurset i grunnleggende industriell keramikk, noe som sikret ham sertifisering som keramikkhåndverker. Han flyttet til Rio de Janeiro, hvor han i 1958 fullførte utdanningen som tekniker innen maskin- og motorbygging ved den føderale tekniske skolen. I denne perioden deltok han aktivt i studentkampene.
Osvaldo Orlando – som var 1,98 meter høy, veide 100 kilo og hadde skostørrelse 48 – var en del av Botafogos bokselag og ble mester mens han konkurrerte for laget.
Han ble også offiser i den brasilianske hærens reservestyrker etter å ha tjenestegjort ved CPOR/RJ.
Han ble med i Brasils Kommunistiske Parti – BsKP.
I Praha i Tsjekkoslovakia tok han en ingeniørgrad i gruveingeniørfag.
Osvaldão var en av de første militanter fra BsKP som ankom Araguaia-regionen rundt 1966–67, og han hadde til oppgave å skape forhold som var gunstige for ankomsten av nye militanter og å kartlegge området. Han begav seg inn i skogene og ferdet langs elvene, hvor han utga seg for å være gullgraver og skjellfisker. Han ble raskt kjent blant og venn med bøndene, deltok på jakt- og fisketurer, arbeidet på åkrene og ble en ekte skogkjenner. I 1969 bosatte han seg ved bredden av elven Gameleira.
Han var kommandant for avdeling B og førte flere kamper. Sammen med Dina (Dinalva Conceição Oliveira) var han den mest kjente og respekterte geriljasoldaten blant befolkningen i Araguaia. Han var en del av geriljakontingentet som lyktes i å bryte gjennom den militære innringningen da de ble angrepet av et stort antall hærstyrker den 25. desember 1973.
Ifølge vitneutsagn fra innbyggere i området ble han drept i april 1974, i nærheten av landsbyen São Domingos, like før påske. Han ble skutt i magen med et 22-kalibers gevær av Piauí, en leiesoldat som gjorde dette for pengenes skyld. Deretter ble han skutt av militæret. Liket hans ble hengt opp i tau fra et helikopter som fraktet ham fra Saranzal, stedet der han ble drept, til militærleiren i Bacaba og derfra videre til Xambioá. Da liket ble heist opp av helikopteret, falt det ned og venstre fot ble knust. Senere ble hodet hans hugget av og utstilt offentlig. På militærbasen i Xambioá ble liket hans lemlestet av spark, steinkast og slag med kjepper fra militæret, og til slutt brent og kastet i «hølet», også kalt «Vietnam» – en grøft som lå ved enden av landingsbanen på Xambioá militærbase, der de døde og døende ble kastet. Da de militære operasjonene i dette området var fullført, ble det utført en omfattende jordflytting som gjorde at stedet mistet sin opprinnelige karakter.
Vitneutsagnene som pårørende har innhentet ved de ulike anledninger de har vært i regionen, og opplysningene fra avisene stemmer overens og utfyller hverandre.
I rapporten fra Forsvarsdepartementet står det at «han ble drept 7. februar 1974». [Dokumentasjon over politiske døde og savnede fra 1964 og fremover, Companhia Editora de Pernambuco, 1995]
Rui Moura forteller i artikkelen sin O pugilista vermelho to av historiene som har udødliggjort geriljasoldaten Osvaldão i minnet til Araguaias befolkning:
«En jordtyv truet med å ta fra Osvaldão jorden hans – okkupanten våknet hjemme hos seg selv med løpet av en .38-kaliber rettet mot ansiktet sitt og en ordre fra ‘en neger på nesten to meter med to armer som så ut som to ben’, ifølge beskrivelsen fra dem som kjente ham sa han:
— I stedet for at du skal ta over jorda mi, skal du gi din egen til en familie som trenger den sårt. Familien er allerede der, de venter. Jeg skal kjøre deg til busstasjonen, og du viser deg ikke her igjen, ellers dør du. Og hvis du ikke liker det, kan du dø nå – da blir det enklere…
Jordtyven ble overrasket da han møtte de nye eierne og over 30 personer fra nabolaget som applauderte holdningen til Osvaldão, en rettferdig mann.»
«Da han var på besøk hos en bondefamilie, møtte han en kvinne som var desperat fordi hun ikke hadde penger til å kjøpe mat til barna sine. Det var et fattig hjem. De hadde ingenting. Osvaldo spurte henne om hun ville selge hunden. Kvinnen, uten noe annet valg, svarte ja. Både hun og Osvaldo visste hvilken betydning tapet av hunden ville ha: mer sult, for i denne regionen er det vanskelig å skaffe vilt uten hund og våpen. Osvaldão betalte henne prisen for hunden og sa deretter: ’Pass på den for meg, for jeg kan ikke ta den med hjem nå.’»
Araguaia-elven
Komponert av Cadinho Faria og Toninho Camargos
Ditt smil vil blomstre
Ditt blikk mot fremtiden
Din oppriktige kjærlighet
Denne jord som vokter deg
Bevarte ditt blod
Løftet frem ditt navn
Og vil aldri glemme deg
Din overbevisning vil bestå
Din skjulte vei
Din fantasi
Den flyktige drømmen
En elv av grumsete vann
Fri gjennom tiden
Inntil havet raser
Og dagen – når blir det?
Jeg gleder meg sånn til
Å sette i gang festen
Og den festen
Den skal skje
Din drøm, din vakre drøm
Se, det er fortsatt tid til
Å føre den frem
Og fremover
er det mye å lære
I Araguaia renner en elv
Elven der du plantet din frihet
Bonde, jordens mann
Ditt blod skal hevnes
Den vil drømme om deg
Den vil aldri glemme deg
Les også
Referanse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.