Bilde: Møtedeltakere fra Folkets Kvinnebevegelse (MFP) i Brasil.
Av redaksjonen i Tjen Folket Media.
Den 8. mars markerer kommunister og revolusjonære 8. mars med det internasjonale proletariatet og verdens undertrykte folk. Kommunistene har tidligere reist slagordene «For en klasselinje i kvinnebevegelsen!» og «Proletarisk feminisme for kommunismen!». Hva betyr disse slagordene?
For det første tar kommunistene utgangspunkt i den marxistiske forståelsen av grunnlaget for kvinneundertrykkingen. Kvinneundertrykkingen, patriarkatet, oppsto sammen med og på grunnlag av privateiendommen. Dette skjedde i én og samme prosess som at klassesamfunnet og staten oppsto – og også familien.
Marx og Engels har lagt frem denne analysen særlig i det klassiske verket Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse. Da kvinneundertrykkingen er uløselig forbundet med privateiendommen og klassesamfunnet, betyr dette at vi bare i sosialismen, hvor privateiendommen sosialiseres, kan oppnå reell likestilling.
For det andre tar kommunistene utgangspunkt i at i et klassesamfunn vil kvinnene fordele seg på ulike klasser, med ulike interesser. I et kapitalistisk samfunn vil dette særlig være borgerskapet, småborgerskapet og proletariatet. Denne klassedelingen gjør at vi får ulike retninger av feminisme (borgerlig, småborgerlig og proletarisk). Mennesker i et klassesamfunn deles mer etter klasse enn etter kjønn. Ulike klasser har helt forskjellige økonomiske og politiske interesser – utbyttere og utbyttede står uforsonlig mot hverandre.
Den store peruanske marxist-leninisten José Carlos Mariátegui formulerte dette slik:
«Ingen bør bli overrasket over at ikke alle kvinner forener seg i en felles feministisk bevegelse. Feminismen har med nødvendighet ulike farger, forskjellige tendenser. Man kan grunnleggende sett skille mellom tre tendenser innen feminismen, tre klare farger: borgerlig feminisme, småborgerlig feminisme og proletarisk feminisme. Hver av disse feminismene formulerer sine krav på forskjellige vis. Den borgerlige kvinnens feminisme solidariserer seg med interessene til den konservative klassen. Proletarkvinnens feminisme er i samsvar med de revolusjonære folkemengdenes tro på fremtidens samfunn. Klassekampen – som historisk faktum, ikke teoretisk påstand – kommer til uttrykk innen feminismen. Kvinner, som menn, er reaksjonære, sentrister eller revolusjonære. De kan derfor ikke gå til kamp på samme side. Individer i dagens menneskelige landskap skilles fra hverandre mer av klasse enn av kjønn»
Proletariatets klasselinje i kvinnebevegelsen er en revolusjonær kvinnebevegelse under proletarisk ledelse, det vil si under ledelse av det kommunistiske partiet, som er proletariatets eneste parti. Dette er standpunktet for proletarisk feminisme, og bare den proletariske feminismen kan forene undertrykte og utbyttede kvinner og organisere dem for revolusjonær kamp mot sin felles fiende: den imperialistiske kapitalismen. Patriarkatet er ikke et system «på siden» av imperialismen, patriarkatet er i dag en del av imperialismen.
For det tredje anerkjenner kommunistene den marxistiske sannheten som er formulert blant annet i formann Maos tese: «Emansipasjonen av kvinnene utgjør en del av proletariatets frigjøring». Reell likestilling av kvinner og menn, forutsetter frigjøring av proletariatet, det vil si en avskaffelse av klassesamfunnet, altså et kommunistisk samfunn.
De som vil studere dette spørsmålet bør begynne med Perus Kommunistiske Partis Marxismen, Mariátegui og kvinnebevegelsen, som er et klassisk marxist-leninist-maoistisk verk om kvinnespørsmålet:
Videre vil vi anbefale å gå direkte til de kommunistiske klassikerne forøvrig:
Den fremstående kommunistiske kvinnelige lederen Clara Zetkin har skrevet om kvinnekampen, og også om en viktig samtale med Lenin, hvor han snakker levende og inspirerende om noen av disse spørsmålene:
Vi vil også anbefale en tekst av kamerat Avanti fra Indias Kommunistiske Parti (Maoistene):
Vi har i tillegg samlet en del aktuelle tekster om disse spørsmålene, som vi i anledning 8. mars også ønsker å anbefale for våre lesere:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.